Årstale på Finansnæringens Hovedorganisasjons (FNHs) årsmøte 2008

Artikkelforfatter: Idar Kreutzer
About:

Idar Kreutzer er leder av FNHs hovedstyre og konsernsjef i Storebrand ASA. Årstalen gjengis her litt forkortet. De fleste fotnot­ene er satt inn av norsk redaktør for Nordisk For­sikringstidsskrift Kristian Trosdahl. FNHs årsmøte fant sted 8. april 2008.


Udgave:
2, 2008
Språk: Norsk
Kategori:

Finanskrise internasjonalt

Det er ikke lenger tvil om at vi står midt i en internasjonal finanskrise, med røtter hovedsa­kelig i USA. Også i Europa har banker gått overende eller blitt reddet av andre banker eller av staten. Usikkerheten er fortsatt stor om omfanget av dårlige lån i bankenes porte­føljer. Det som kanskje overrasker mest ved fi­nanskrisen, er at den langt på vei er skapt i finanssektoren selv. Problemene i det ameri­kanske boligmarkedet ville alene ikke vært nok til å rokke ved det finansielle system, om det ikke hadde vært for sammenbruddet som samtidig fant sted i tilliten mellom finansinsti­tusjonene. Det er ennå for tidlig å konkludere om krisens årsaker. Det som er klart er at risikoen knyttet til ulike avanserte finansielle instru­menter har vært sterkt undervurdert av de fleste aktører. Samtidig har tilsynsmyndighe­tene i flere land ikke sett hva som var i ferd med å skje, før det var for sent. Jeg tror likevel ikke svikt i tilsynet med finansinstitusjonene, eller et for svakt regel­verk er noen hovedårsak til at krisen har kunnet utvikle seg. Hovedårsakene må søkes

i finansnæringen selv. Det er blant annet på­vist grove og systematiske brudd på interne retningslinjer og etiske standarder som tidli­gere har preget velrenommerte finansinstitu­sjoner.

I den grad tilsynet med finansinstitusjonene har sviktet – og det tror jeg det har, spesielt i USA – er det verdt å merke seg at krisen har utviklet seg under Basel I regelverket for tilsyn og soliditet. Det nye og mer avanserte Basel II regelverket trådde først i kraft i januar siste år, og for enkelte banker først i januar i år.

Men det er likevel sider ved dagens regule­ring som det kan være verdt å se nærmere på i lys av finanskrisen. Jeg tenker da i første rekke på regelverket knyttet til den informa­sjonen som finansbedriftene skal gi til marke­det om sin løpende virksomhet. Jeg tror større åpenhet må til for at aktørene skal ha den nødvendige tillit til hverandre – den tilliten som er helt fundamental for all virksomhet i finansmarkedene.

Samtidig vil jeg understreke at eventuelle endringer i regelverket må gjennomføres på koordinert, internasjonal basis. Problemene er globale i sin natur og kan bare løses gjen­nom internasjonalt samarbeid. Nasjonale sær­regler har liten effekt, og kan tvert om virke mot sin hensikt.

Utsiktene for norsk økonomi

Den sterke veksten, som har preget interna­sjonal og norsk økonomi de siste årene, er ved å avta. USA er kanskje allerede inne i en resesjon, og ringvirkningene av dette er ved å bre seg til andre deler av verden.

At veksten i norsk økonomi fremover blir lavere, betyr imidlertid ikke at vi står foran noen krise. Men høyere renter har begynt å gjøre sin virkning, blant annet ved at veksten i boligprisene har stanset opp. Stadig flere personlig låntakere melder at bufferne til å møte ytterligere renteøkninger med er blitt mindre.

Husholdningenes finansielle stilling er god,

og statens finanser er sterke. Det er lite trolig at vi tross svakere utsikter vil se omfattende gjeldsproblemer utvikle seg blant norske lønns­takere.

For næringslivet er det bekymringsfullt at prisveksten og lønnsveksten er på vei opp, nå når konjunkturene er på vei ned. Lønnsavtale­ne som er inngått i privat sektor, var kanskje lavere enn mange hadde fryktet, men vil like­vel forsterke denne utviklingen. Samtidig bi­drar høyere renter til en stadig sterkere krone­kurs. Summen av dette er svekket konkurran­seevne for norske bedrifter.

Ennå er markedene gode og etterspørselen sterk etter norske eksportvarer. Men vi har solid erfaring for at internasjonale nedgangs­konjunkturer rammer norske eksportbedrifter hardt. Særlig gjelder dette hvis kronekursen samtidig er sterk slik tilfellet var i 2002-2003, da tusenvis av arbeidsplasser gikk tapt.

Det hviler et hovedansvar på finanspolitik­ken for at dette ikke skjer igjen. Handlings­regelen1 sier først og fremst at finanspolitik­ken skal bidra til å jevne ut konjunktursving­ningene. Det er når denne betingelsen er opp­fylt at det over tid kan brukes 4 prosent av pensjonsfondet over statsbudsjettet. Slik har regelen ikke alltid vært praktisert, men det bør bli rettsnoren for budsjettene i de kommende årene.

Situasjonen for norsk finansnæring

I Norge er finansnæringen relativt lite direkte berørt av finanskrisen. Ingen norske banker eller forsikringsselskaper har hatt direkte ek­sponeringer mot det amerikanske ”sub prime” boligmarkedet.

Men indirekte får krisen i verdens finans­markeder likevel betydning også for norske finansinstitusjoner. Vi opplever høyere risi­kopremier og dyrere og vanskeligere tilgang på likviditet. Krisen har ført til betydelige kursfall på obligasjoner og aksjer. Norsk fi­nansnæring er på godt og vondt en integrert del av verdens finansmarkeder og krisen tref­fer derfor også oss. Alle må bære konsekven­sene, selv om de ikke er en del av problemet.

Samtidig er det betryggende å kunne kon­statere at norsk finansnæring, etter flere gode, år står godt rustet til å møte virkningene av den pågående finanskrisen. Næringen i Norge har høy kompetanse og opererer i et marked som preges av transparens, kompetente kunder og sterk konkurranse. Kvaliteten i utlånsporte­føljene er betydelig forbedret gjennom de senere årene, og det er bygget opp solide buffere både i bankene og i forsikringsselska­pene. Kredittilsynet kunne derfor i sin Til­standsrapport som nylig ble lagt frem, kon­kludere med at finansinstitusjonenes helsetil­stand er god.

Men finansnæringen innser at de nærmeste årene kan bli krevende. Både som næring og som enkeltbedrifter er vi opptatt av å bevare vår finansielle styrke og handlefrihet, også gjennom vanskelige tider. Det betyr å drive forsvarlig finansvirksomhet og være lønn­somme. Det er både kundene og samfunnet omkring oss best tjent med.

Finansnæringen og samfunnet

Finansnæringen er en internasjonal næring, med betydelig integrasjon og sterk konkur­ranse på tvers av landegrensene. Av FNHs medlemmer har nesten halvparten hovedkon­tor eller morselskap utenfor Norge. FNH er ikke en organisasjon bare for norske finansbe­drifter, men for alle som driver finansvirk­somhet i Norge.

Finansnæringens rolle og betydning for økonomisk vekst og utvikling har hittil vært lite dokumentert og kommunisert. Næringen har tradisjonelt vært sett på som en nødvendig servicenæring for andre næringer. Samtidig tilhører finansielle tjenester basistjenester i et moderne samfunn som vi ikke klarer oss uten.

Fafo2 la i januar i år frem en rapport hvor

Årstale på Finansnæringens Hovedorganisasjons (FNHs) årsmøte 2008

det dokumenteres at finansnæringen er en næring som står godt på egne ben, med høy verdiskapning og lønnsomme arbeidsplasser. Næringen har høyt utdannende og svært kom­petente

arbeidstakere som hele tiden møter nye utfordringer i et dynamisk og stadig mer internasjonalt marked.

Finanssektoren kan vise til en svært sterk produktivitetsvekst de siste femten årene. For hele perioden har den årlige veksten i produk­sjonen per årsverk vært nesten tre ganger så høy som i fastlands-Norge for øvrig. Verdi­skapningen per årsverk i finanssektoren var i 2007 rundt 2 1/2 ganger så høy. Jeg tror det viser at finanssektoren byr på arbeidsplasser av en type som Norge trenger i fremtiden.

Det er en økende erkjennelse av finanssek­torens betydning for økonomisk effektivitet og vekst. En vel utviklet finanssektor bidrar til bedre fordeling av risiko og anvendelse av kapital, og til lavere kapitalkostnader for be­driftene. McKinsey har beregnet at én ar­beidsplass i finansnæringen skaper ytterligere to arbeidsplasser i andre næringer. Innova­sjon og nyskapning har bedre kår i land med en godt utviklet finanssektor. Flere land har forstått dette og satser aktivt på å utvikle sin finanssektor som motor for næringsutvikling og vekst.

Finansbedriftenes samfunnsansvar

Fafo-rapporten viser også at bedriftenes sam­funnsansvar har fått økende betydning i fi­nansnæringen de siste årene. Finansnæringen beskrives som en katalysator og en av driv­kreftene for utviklingen av bedriftenes sam­funnsansvar i Norge.

Samfunnsansvar er et tema som engasjerer finansbedriftene og er en sentral del av FNHs Næringspolitisk holdningsdokument3 som ble vedtatt på årsmøtet tidligere i dag.

Vi står overfor omfattende globale, sam­funnsmessige endringer de kommende tiår­ene, som fundamentalt vil endre grunnlaget for å drive forretningsvirksomhet. Dette er endringer knyttet til miljø og klima, fattig­dom, migrasjon, demografi og teknologisk utvikling. Jeg tror at næringslivets fremtidige vinnere blir bedrifter som utvikler produkter og tjenester på en måte som forener sam­­funns- og miljømessige utfordringer med lønn­som vekst.

I Næringspolitisk holdningsdokument pe­ker vi på at samfunnsansvaret må være en integrert del av bedriftenes overordnede stra­tegi. Finansnæringens samfunnsansvar hand­ler om hvordan verdiene skapes. Det forplik­ter bedriftene til å ta hensyn til hvordan deres atferd påvirker mennesker, miljø og samfunn. Dette ansvaret stiller krav utover lovgivnin­gen som finansmarkedet er underlagt.

FNH oppfordrer alle medlemsbedrifter til å slutte seg til internasjonale retningslinjer, som for eksempel de ti prinsippene til FNs Global Compact.

Samfunnsansvar kan knyttes opp mot en rekke indikatorer. En sentral referanse er in­deksen som er utarbeidet av Global Reporting Initiative – GRI 4 , og som flere av FNHs medlemmer bruker. FNH oppfordrer alle sine medlemmer til å benytte GRI eller lignende rapporteringssystemer som er tilpasset be­driftens størrelse og aktivitetsområder. Rap­portering gjør at bedriftene kan etterprøves på sin innsats og det skaper økt tillit og troverdig­het.

FNH vil legge til rette for kompetansehe­ving, og være en pådriver for at næringen legger samfunnsansvar til grunn for sin virk­somhet. I kontakten med norske myndigheter, og ved FNHs deltakelse i internasjonale fora, vil arbeidet med finansnæringens rolle i sam­funnet stå sentralt i årene som kommer.

Finansnæringens omdømme

Finansnæringens omdømme bygger på tillit og at vi leverer i forhold til de forventninger omgivelsene har til oss. Finansnæringen har stor samfunnsmessig betydning, og vi skal opptre på en måte som ivaretar ansvaret dette innebærer. FNH arbeider for å forbedre næringens egen praksis samt deler av regelverket med sikte på at alle områder innenfor bank- og forsikring er i takt med samfunnets krav og forventninger. Det innebærer å:

  • Begrense antall og omfang av eksisterende og potensielle konfliktområder.
  • Gjennomføre tiltak for mer kundevennlige løsninger innen bank og forsikring.
  • Øke bevissthet og kunnskap om forsikring og bank blant kunder og myndigheter, samt synliggjøre tiltak som bidrar til å gjøre det enklere å være bank- og forsikringskunde.

 

Det er tatt mange initiativ fra næringens side de siste årene i tråd med dette. Jeg vil si litt om to av disse initiativene:

FNH og Forbrukerrådet har samarbeidet om en felles forbrukerundersøkelse om for­sikring som ble presentert 3. april. Finansnæ­ringen er den første næringen som har gått inn i et slikt samarbeid med Forbrukerrådet. Sik­temålet har vært å etablere en omforent platt­form for bedre og bredere forståelse av for­brukernes syn på og holdninger til forsik­ringsnæringen. Næringen har tatt resultatene av undersøkelsen på alvor, og iverksatt flere viktige tiltak innenfor de områdene hvor un­dersøkelsen viser størst forbedringspotensial. Det skal for eksempel bli lettere å sammenlig­ne forsikringsvilkår.

Det andre eksempelet er næringens sats­ning på bedre finansiell rådgivning. Å levere god rådgivning til kundene er en høyt priori­tert oppgave for alle finansbedrifter, om de er store eller små eller om kundene er profesjo­nelle finansaktører eller alminnelige lønns­takere.

Erfaringene med salget av strukturerte spa­reprodukter i det norske markedet har vist at vi ikke alltid har lyktes i å gjøre dette på en god nok måte. Dette er i utgangspunktet produkter som har en naturlig plass i tilbudet av spare­produkter, men salg og markedsføring i Nor­ge har fått en uheldig form som har satt pro­duktene i miskreditt. Den svært høye graden av lånefinansiering av produktene synes å være særnorsk.

Ved salget av slike til dels kompliserte produkter er det i utgangspunktet en asymme­tri i produkt- og markedskunnskapen mellom leverandør og kunde. Det gir leverandøren et spesielt ansvar for å ivareta kundenes interes­ser på en best mulig måte. Det er derfor god grunn til å ta lærdom av de erfaringer som er gjort med denne produktgruppen, som også har relevans til andre eller nye produkter som skapes i markedet.

FNH, Sparebankforeningen, Verdipapir­fondenes forening og Finansforbundet vedtok i 2003 et sett av minstekrav for kompetanse til finansielle rådgivere. Nå har de samme aktø­rene gått videre og vedtatt å etablere en auto­risasjonsordning for finansielle rådgivere. Målet er en ordning som har høy legitimitet og troverdighet hos myndigheter, publikum og i finansbedriftene selv.

Offentlig og privat arbeidsdeling og samarbeid

Det er lang tradisjon for et nært samarbeid og en praktisk arbeidsdeling mellom det offent­lige og finansnæringen om levering av ulike velferdstjenester til befolkningen. Med de betydelige utfordringene som samfunnet står overfor som følge av aldringen av befolknin­gen bør det vurderes å gi forsikringsbaserte løsninger en større plass i fremtiden. Det kan vise seg å bli nødvendig med betydelig avlast­ning av de skattefinansierte ordningene om disse skal være bærekraftige.

Et eksempel på en offentlig/privat samar­beidsordning er innføringen av obligatorisk tjenestepensjon, OTP. Dette er et ektefødt barn av pensjonsreformen – innført for å av-

Årstale på Finansnæringens Hovedorganisasjons (FNHs) årsmøte 2008

laste folketrygden i fremtiden. Ordningen kom på plass på rekordtid. Over 700.000 arbeidsta­kere fikk innskuddspensjon i 2006 og første kvartal 2007 som følge av reformen. Sterk konkurranse mellom mer enn 20 leverandører har sikret

kostnadseffektive og fleksible løs­ninger.

OTP har et stort utviklingspotensial, om partene i arbeidslivet skulle ønske det. Det ligger blant annet muligheter for å utforme spesielle løsninger for enkeltgrupper og -indi­vider innenfor disse ordningene, slik at de som eventuelt kommer uheldig ut som følge av pensjonsreformen for øvrig, kan kompen­seres for dette.

En annen samarbeidsordning som har ek­sistert lenge er arbeidsskadeforsikring. Alle arbeidsgivere er pålagt å tegne arbeidsskade­forsikring for sine ansatte. Myndighetene over­veier nå å frata forsikringsselskapene kontrol­len over selve skadeoppgjøret ved å legge oppgjøret til et felles statlig oppgjørskontor, sammen med trygdens yrkesskadedekninger.

Vi tror det er en dårlig løsning. Vi er enige i at dagens tosporede system – med erstatning fra trygd og forsikring – bør endres, men da i tråd med Kjønstadutvalgets forslag5 . Flertal­let i dette utvalget gikk inn for overføring til ett forsikringsbasert spor supplert med et eget klageorgan. Det vil gi forenkling og drifts­messig positive effekter.

Skadeoppgjøret er på mange måter selve kjernen i forsikringsproduktet som leveres. Erfaringene som vinnes der og kompetansen som bygges opp, er grunnlaget for å sette riktige premier, og ikke minst å kunne diffe­rensiere premiene etter den risiko de ulike arbeidsplasser og arbeidsprosesser represen­terer. Differensierte premier gir arbeidsgiver­ne insentiv til å legge arbeidet til rette slik at skader unngås. Derfor har en forsikringsba­sert ordning gunstige sosialpolitiske og sam­funnsøkonomiske effekter.

Myndighetene vurderer nå om arbeidsska­deordningen skal utvides til også å omfatte belastningsskader, slik blant annet Landsor­ganisasjonen (LO) har gått inn for. Det er ofte snakk om kompliserte medisinske problem­stillinger med diffuse diagnoser og uklare årsaker. Kostnadene må samtidig påregnes å bli høye. Forsikringsselskapene er vel for­beredte på å bidra i de vurderingene som skal gjøres her.

Næringspolitikk for finansnæringen

Globaliseringen og internasjonaliseringen av de finansielle markedene skjerper konkurran­sen om kundene og om kapitalen. Dette inne­bærer både trusler og muligheter for den nor­ske finansielle sektoren. Trusselen ligger i å tape kunder og markedsandeler til finans­bedrifter fra andre land der rammebetingelse­ne er bedre. Mulighetene ligger i å utvikle grunnlaget for å drive finansvirksomhet i Norge slik at næringen kan møte konkurran­sen både i inn- og utland.

Konkurransen mellom finansielle sentra er økende, og stadig flere land og byer satser målbevisst for å styrke sin attraktivitet som senter for finansiell virksomhet. City of Lon­don offentliggjør nå hvert halvår en indeks – Global Financial Centres Index – som range­rer verdens ledende finansielle sentra. I den siste utgaven fra mars 2008 ligger Oslo på en

45. plass, mens Stockholm ligger på 32. plass.

Slike rangeringer har sine svakheter, og vi skal ikke ta dem alt for bokstavlig. Men de kan gi oss veiledning på hvor det skorter, og hvor en innsats kan gjøres for å legge forholdene bedre til rette for at vi kan beholde og utvikle videre en betydelig og innovativ finansiell sektor i Norge. Jeg vil særlig peke på to forhold:

• For det første er det er et paradoks at Norge scorer bedre på generell konkurranse­dyktighet – en 13. plass – enn på kon­kurransedyktighet for finansnæringen.6

• For det andre er det verdt å merke seg at Oslo gjennomgående beskrives som et vo­latilt finansielt senter, med stor sensitivitet

for faktorendringer. Relativt små endringer i konkurransefaktorene kan dermed ha be­tydelige konsekvenser for næringens kon­kurransekraft – begge veier.

Det understreker betydningen av å ha et be­visst forhold til hvordan endringer i ramme­vilkår påvirker næringens konkurransesitua­sjon, og betydningen av en åpen og forplik­tende dialog mellom næringen og myndighe­tene om rammebetingelser og utviklingen av næringen.

Samarbeid og dialog mellom næringen og myndighetene er avgjørende dersom vi skal lykkes med å gjøre det mer attraktivt å drive finansnæring i Norge. I den forbindelse vil det også være naturlig å vurdere noe mer omfat­tende delegering av arbeidsoppgaver fra Finansdepartementet til Kredittilsynet, slik blant andre IMF har anbefalt.

Andre land har kommet betydelig lenger enn oss når det gjelder å forstå hva den økende internasjonaliseringen betyr, og betydningen av målrettet satsing og konstruktivt samar­beid mellom næring og myndigheter for å styrke konkurransekraften. Prosjektet Finans­plats Stockholm er et eksempel på slikt sam­arbeid.

At svenskene satser, er en mulighet for oss, og ingen trussel. Konkurranse mellom finan­sielle sentra er ikke noe nullsum-spill. I City of London-rapporten beskrives dette slik:

”Financial centre competitiveness is not a zero-sum game where one centre’s gain is another’s loss. London and New York are complementary to each other and each thrives on the other’s success”.7

Det samme gjelder forholdet mellom Oslo og Stockholm. Hvis svenskene lykkes, men ikke vi, så er det alvorlig for oss. Hvis begge parter lykkes, vil det styrke den nordiske regionen og være positivt for begge land.

Mange mener at toppåret for olje- og gass­produksjonen er passert. Da er det også nød­vendig å tenke gjennom hva som kan erstatte inntektene fra olje- og gassvirksomheten i fremtiden. Finansnæringen er kompetanseba­sert, med høy verdiskaping, og potensial til å bli en viktig fremtidsnæring for Norge.

FNH vil derfor gjerne invitere myndighete­ne til å være med oss i en felles dugnad for finansnæringen i Norge. Fra FNHs side øn­sker vi oss en åpen men forpliktende dialog med vårt ”næringsdepartement” – Finansde­partementet - om næringens styrke og svakhe­ter, om rammevilkår, utfordringer og mulig­heter. Jeg er overbevist om at vi gjennom en slik dugnad – med deltakelse også av Kredit­tilsynet, Norges Bank og Oslo Børs samt finansnæringens øvrige organisasjoner – kan legge grunnlaget for videre fremgang for vår næring og dermed også for landets økonomi.

Noter

1 Handlingsregelen sikter inn på å sikre at statens oljeinntekter gradvis fases inn i økonomien med vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsle­dighet.

2 Fafo er en samfunnsvitenskapelig forsknings­stiftelse som arbeider med problemstillinger innen arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår nasjonalt og internasjonalt.

3

Dette dokumentet er nærmere omtalt i Kommen­taren i dette nummeret av Nordisk Forsikrings­tidsskrift. Det finnes i sin helhet på FNHs hjem­meside: www.fnh.no under ”Om FNH” og ”Pro­gram”.

4 Mer informasjon om dette finnes på nettsiden: http://www.globalreporting.org

5 Offentlig utvalg ledet av prof. Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo med oppgave å vurdere yrkesskadeforsikringsordningen. Utvalget la fram sin innstilling i NOU 2004:3.

6 IMD World Competitiveness

Scoreboard 2007 7 Global Financial Centres Index 2, Y/Zen Sep­tember 2007.

Årstale på Finansnæringens Hovedorganisasjons (FNHs) årsmøte 2008

FNs Global Compact bygger på disse 10 prinsippene:

Menneskerettigheter

  1.  prinsipp: bedrifter skal støtte og respektere vernet om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter
  2.  prinsipp: sikre seg at de ikke med­virker til menneskerettighetsbrudd

 

Arbeidslivsstandarder

  1.  prinsipp: bedrifter skal overholde organisasjonsfriheten og den reelle anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger
  2.  prinsipp: sette en stopper for alle former for tvangsarbeid
  3.  prinsipp: reelt bringe barnearbeid til opphør
  4.  prinsipp: sette en stopper for diskrimi­nering i forhold til ansettelse og yrke

 

Miljø

  1.  prinsipp: bedrifter skal støtte et føre-var-prinsipp i forhold til miljø­utfordringer
  2.  prinsipp: ta initiativ for å fremme økt ansvarlighet i forhold til miljøet
  3.  prinsipp: oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi

 

Anti-korrupsjon

10. prinsipp: bedrifter skal motarbeide alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser

Mer informasjon kan finnes på nettsiden: http://www.unglobalcompact.org

Årskonferansen ble avviklet 8. april 2008. Styreleder Idar Kreutzers årstale er gjengitt et annet sted i denne utgaven av Nordisk Forsikringstidsskrift. På FNHs hjemmeside www.fnh.no kan man finne de to andre foredragene som ble holdt på fellessesjonen under konferansen: Finansminister Kristin Halvorsen om ”Næringspolitikk for finansnæringen” og ”Samfunns­ansvar i finansnæringen” ved strategisk rådgiver i ECON Harald Norvik.

 

Det er også lagt ut presentasjoner fra de tre fagsesjonene under konferansen:

  • Finansiell rådgivning – fortjener nærin­gen tillit? om krav til rådgivningen om finansielle produkter og næringens tiltak for å bedre denne rådgivningen. Innlegg ved kredittilsynsdirektør Bjørn Skogs­tad Aamo; daglig leder Agnes Bergo, firma Pengedoktoren; professor Heidi Høyvik, Handelshøyskolen BI og adm. direktør Arne Skauge, FNH.
  • Den nye pensjonshverdagen om utvik­lingen av privat tjenestepensjon i lys av pensjonsreformen i Norge. Her var det innlegg ved direktør Sissel Rødevand,

 

FNH; adm. direktør Jørund Vandvik, Nordea Liv; direktør Wenche Seljeseth, Vital; finansdirektør Frederic Ottesen, Storebrand og daglig leder Dag Vidar Bautz, Norsk Pensjon AS.

Arbeidsskadeforsikring ved et veiskille der man tok opp utviklingen av ordninge­ne for yrkesskadeerstatning og forsik­ringsselskapenes rolle i denne prosessen. Korte foredrag ved statssekretær Jan Erik Støstad, Arbeids- og inkluderingsdepar­tementet; LO-sekretær Tor-Arne Solbak­ken; direktør Sigrun Vågeng, Nærings­livets Hovedorganisasjon (NHO) og kon­serndirektør Ivar Martinsen, If skadefor­sikring.