Privat tjenestepensjon
Innskuddsbasert tjenestepensjon har etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i 2006 blitt den foretrukne tjenestepensjonsordningen i privat sektor i Norge, og ved utgangen av 2016 var nesten 1,3 millioner private arbeidstakere omfattet av slike pensjonsordninger.
I privat sektor pålegger lov om obligatorisk tjenestepensjon alle arbeidsgivere å opprette pensjonsordninger for sine ansatte, med visse unntak blant annet knyttet til stillingsprosent. Tjenestepensjonsordningene skal enten være ytelsesbasert, innskuddsbasert eller en hybrid, og loven fastsetter minimumskrav til utformingen av tjenestepensjonsordningene. En hybridordning har egenskaper både fra ytelsesordninger og innskuddsordninger, og ble innført i 2014.
Figuren under viser markedsutviklingen innen privat tjenestepensjon i perioden 2006 – 2016 basert på innbetalt premie.
Det var totalt om lag 1,45 millioner medlemmer i private tjenestepensjonsordninger i Norge ved utgangen av 2016. Av disse har rundt 118 000 medlemmer aktiv opptjening av alderspensjonsrettigheter i ytelsesbaserte ordninger mot nesten 1,3 millioner i innskuddsbaserte ordninger. Det er foreløpig opprettet svært få hybridordninger, og ved utgangen av 2016 var kun 0,3 prosent av arbeidstakerne i privat sektor medlem i hybridordninger. Dette tilsvarer i underkant av 4 800 medlemmer.
Mange arbeidsgivere har valgt å konvertere sine ytelsesordninger til innskuddsordninger de siste årene. Siden 2006 har om lag 192 000 medlemmer gått over fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Utviklingen i antall omdanninger er blant annet påvirket av høyere premiekostnader i ytelsesordninger som følge av økt levealder og lavt rentenivå.
I figuren under vises utviklingen i antall aktive medlemmer med opptjening av alderspensjonsrettigheter i de ulike private tjenestepensjonsordningene de siste fem årene.
I 2014 ble det innført nye maksimale innskuddsgrenser i innskuddspensjonsloven, der det åpnes for å fastsette en sats for lønn mellom 1 G og 12 G, med maksimal ramme på 7 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale en ekstrapremie på 18,1 prosent av lønn for lønn mellom 7,1 G (nytt knekkpunkt) og 12 G. I tillegg er det mulighet for å foreta innbetaling av pensjonsinnskudd fra første krone. Bedriftene ble gitt en overgangsperiode på tre år fra 2014 til å tilpasse seg det nye knekkpunktet, og alle innskuddsordninger er pr. 01.01.2017 tilpasset regelverket.
Ved siste årsskifte var om lag 31 prosent av medlemmene i innskuddsbaserte pensjonsordninger omfattet av minimumsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, det vil si at det innbetales 2 prosent av lønn mellom 1 – 12 G. Grunnbeløpet G utgjorde pr. 01.05.2016 kr. 92 576. Dette innebærer at ca. 365 000 ansatte har medlemskap i en minsteordning. Totalt er 40 prosent av innskuddspensjonsavtalene tegnet som minimumsordninger.
Om lag 1,5 prosent av privat ansatte med medlemskap i innskuddsordninger har innskudd i tråd med de maksimale innskuddsgrensene, det vil si med 7 prosent innskudd fra første krone for lønn opp til 12 G og 18,1 prosent innskudd i tillegg for lønn mellom 7,1 – 12 G. Dette utgjør om lag 17 600 medlemmer. Figurene under viser innskuddsnivåer for ansatte med innskuddsordninger ved utgangen av 2016 for henholdsvis innskudd fra første krone og fra 1 G.
Den totale innbetalte premien i privat tjenestepensjon i 2016 var på 35 milliarder kroner. Innbetalingen til de innskuddsbaserte pensjonsordningene fortsetter å vokse, og oversteg i 2014 for første gang innbetalt premie for ytelsesbaserte ordninger. Det ble i 2016 innbetalt om lag 23 milliarder kroner til innskuddsordningene. Dette er en økning på 14 prosent sammenlignet med 2015. Tilsvarende fortsetter innbetalingen til ytelsesbaserte ordninger å falle, og utgjorde 11,4 milliarder kroner i 2016.
Den største prosentvise økningen i innbetalt premie var til hybridordningene etter tjenestepensjonsloven. I løpet av 2016 har arbeidsgivere med slike ordninger betalt inn 289 millioner kroner til alderspensjonsordninger mot 49 millioner i 2015. Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie for privat tjenestepensjon, beløp oppgitt i millioner kroner.
De samlede forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat sektor var ved utløpet av 2016 på 551 milliarder kroner. Ved utgangen av 2016 utgjorde forpliktelsene for ytelsesbaserte ordninger 371 milliarder kroner, mens kapitalen i de innskuddsbaserte var på 180 milliarder kroner. Forpliktelsene knyttet til alderspensjonsrettigheter etter tjenestepensjonsloven (hybridordninger) utgjorde til sammenligning 314 millioner kroner.
Størstedelen av forsikringsforpliktelsene innen privat kollektiv pensjon er knyttet til fripoliser. Fripoliser er oppsparte pensjonsrettigheter fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i et tidligere arbeidsforhold eller hvis arbeidsgiver har redusert eller omdannet tjenestepensjonsordningen. Antall fripoliser har økt betydelig de siste årene, blant annet som følge av omdanning til innskuddsbaserte pensjonsordninger. Fra utgangen av 2011 til utgangen av 2016 har forpliktelsene knyttet til fripoliser økt med om lag 125 mrd. kroner. Forsikringsforpliktelsene for fripoliser var ved utgangen av 2016 på 275 milliarder kroner. Midlene omfattet ca. 903 000 fripoliser.
Fra høsten 2014 ble det mulig å konvertere alderspensjonsdelen i fripoliser med garanti, til fripoliser med investeringsvalg. Fripoliser med investeringsvalg utgjorde ved utgangen av 2016 om lag 5,8 milliarder kroner, tilsvarende ca. to prosent av de totale fripoliseforpliktelsene. Totalt er det 17 900 fripoliser med investeringsvalg.
Antall pensjonskapitalbevis fortsetter å øke, og det er nå utstedt om lag 1,4 millioner bevis. Forsikringsforpliktelsene knyttet til disse utgjør ca. 57 milliarder kroner.
Figuren under viser utviklingen i forsikringsforpliktelser for ulike private tjenestepensjonsordninger i perioden 2010 – 2016, beløp oppgitt i millioner kroner.
Pensjonsreformen har åpnet for muligheten til å ta ut alderspensjon fra 62 år både fra folketrygden og fra private tjenestepensjonsordninger, uavhengig av om vedkommende fortsetter å stå i arbeid.
I 2016 ble det registrert rundt 41 000 nye alderspensjonister i ordninger i privat sektor. De fleste venter til 67 år med å ta ut alderspensjonsytelser fra private tjenestepensjoner. Figuren under aldersfordelingen på uttak av alderspensjon fra de ulike avtalene.
Individuell pensjonssparing
Mange vil kunne ha behov for å spare ekstra til pensjon utover de oppsparinger som skjer gjennom folketrygden og hos arbeidsgiver. Dette kan blant annet gjelde personer som ikke omfattes av obligatorisk tjenestepensjon eller at de kun har tjenestepensjonsordninger tilsvarende minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon.
Det ble i 2016 innbetalt om lag 1,8 milliarder kroner til individuelle pensjonsordninger, hvorav IPS utgjorde 19 prosent. IPS er en skattefavorisert individuell pensjonssparing som ble innført i 2008, og erstattet individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Salget av IPS har vært beskjedent, blant annet som følge av at uttak av alderspensjon beskattes høyere enn det skattefradraget som gis på innskuddet. I revidert nasjonalbudsjett foreslo Regjeringen en ny pensjonsspareordning som vil gjøre det gunstigere å spare til egen pensjon.
Nytegnet premie for individuell pensjon var i 2016 på 276 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med 2015. I samme periode gikk nytegning av IPS ned med 53 prosent.
Det er i overkant av 917 000 individuelle pensjonsavtaler fordelt på livrenter, IPA og IPS.
Figuren under viser fordelingen av forsikringsforpliktelsene for individuell pensjon er fordelt mellom ulike produkter i 2016.
Markedsutvikling i 2016 for alle livprodukter samlet
De samlede forsikringsforpliktelsene for Finans Norges medlemsselskaper utgjorde ved utgangen av 2016 om lag 1 175 milliarder kroner. Dette er en økning i forpliktelsene på 7 prosent sammenlignet med 2015. Tallene omfatter tall fra livselskapene og de skadeselskapene som selger livsforsikringsprodukter.
Forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat og kommunal sektor utgjør 89 prosent av de totale forsikringsforpliktelsene. I figuren under vises utviklingen i forpliktelsene de fire siste årene fordelt på ulike produkttyper, beløp i millioner kroner.
Forsikringsforpliktelsene er i det vesentligste knyttet til produkter uten investeringsvalg. Disse utgjorde ved årsskiftet ca. 80 prosent av de totale forpliktelsene, noe som tilsvarer om lag 943 milliarder kroner. Figuren under viser totale forsikringsforpliktelser de siste tre årene fordelt på produkter med og uten investeringsvalg. Beløpene er gitt i millioner kroner.
Den innbetalte premien for livsforsikrings- og pensjonsprodukter i 2016 var på rundt 92,4 milliarder kroner, en økning på to prosent sammenlignet med året før. Det ble innbetalt om lag 73 milliarder kroner til kollektive pensjonsavtaler for ansatte i privat og kommunal sektor i 2016. Dette tilsvarer i underkant av 80 prosent av den totale premien. I figuren under vises premieutviklingen de siste fire årene for de ulike produkttypene, beløp i 1000 kroner.
Innbetalt premie til livsforsikrings- og pensjonsprodukter er i økende grad knyttet til avtaler med investeringsvalg. I 2010 utgjorde innbetalt premie til produkter med investeringsvalg 21 prosent mot 35 % ved utgangen av 2016. Figuren under viser utviklingen i totalt innbetalt premie for alle produkttyper de siste tre årene fordelt på med og uten investeringsvalg, beløp i 1000 kroner.
Nytegnet premie utgjorde ca. 10 milliarder kroner i 2016. Dette tilsvarer i overkant av 10 prosent av totalt innbetalt premie for alle produkter. Nytegnet premie er redusert med 9 prosent sammenlignet med året før. I 2016 sto individuell kapitalforsikring for 81 prosent av selskapenes nytegnede premie innen livsforsikring og pensjon. Fordelingen av nytegnet premie mellom de ulike produktene ved utgangen av 2016 fremkommer av figuren under.
Det alt vesentligste av nytegnet premie er knyttet til produkter med investeringsvalg, som ved utgangen av 2016 var på 90 prosent. I figuren under vises utviklingen i nytegnet premie fordelt på produkter med og uten investeringsvalg de siste fire årene, beløp i millioner kroner.
Ved utgangen av 2016 var selskapenes totale forvaltningskapital for livsforsikring og pensjonsforsikringer på 1 364 milliarder kroner, en økning på seks prosent fra 2015. Selskapsporteføljen utgjorde om lag 9 prosent.
Til forvaltning i kollektivporteføljen hadde livsforsikringsselskapene 1 008 milliarder kroner, mens investeringsvalgsporteføljen var på 232 milliarder kroner. I figurene under vises utviklingen i livsforsikringsselskapenes plassering av midler i henholdsvis kollektiv- og investeringsvalgsporteføljen for perioden 2013 - 2016. Eiendom ligger hovedsakelig i kategorien «Datterforetak med mer».