Søg artikel

Søgningen gav 56 resultater, viser 11 - 20

Er insentivene til å forebygge «klimaskader» for små?

Udgave: 4 / 2015 | Kategori: Miljøspørgsmål | Forfatter: Mia Ebeltoft

I skrivende stund er det COP21 forhandlinger i Paris om ny klimaavtale. Troen på en mer forpliktende avtale enn i COP15 i København er stor. Det er nå ytterst få som mener at klimaendringene ikke skyldes vårt overforbruk av jordas fossile brennstoff. Men forhandlingene i COP21 handler ikke bare om utslippskutt. De handler om hvordan vi skal kunne tilpasse oss klimaendringene. Risikoen for og kostnadene rundt skader etter flom, stormflo, storm, skred og oversvømmelser har stor fokus globalt. I Norge har fokuset begynt å øke. Byene vokser verden rundt, også i Norge. Og med fortetning og flater av asfalt og betong, samt et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsledninger, blir resultatet oversvømmelser der vann og kloakk fyller opp kjellere og hus. I tillegg blir veier og kloakksystemer ødelagt. Veier stenges, og virksomheter og sykehus lammes. Myndighetene vet ikke hva de totale kostnadene er. Kommunene vet ikke hvor risikoen for skade er størst, eller hvor skaden vil ramme neste gang. En slik mangel på kunnskap gjelder for det som defineres som naturskader (elveflom, skred, stormflo, storm), men kanskje i enda større grad for oversvømmelser. Og her står kommunene uten hjelp fra nasjonale myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forsikringsselskapene samler og systematiserer skader på årsak, tid og sted, og kan si mest om hva det koster. Uten å vite hva slike «klimarelaterte» skader koster samfunnet totalt sett, hva som er årsaken til skadene, eller hvor de sårbare områdene befinner seg, vil planarbeidet og forebyggingstiltak baserer seg på for mye tilfeldigheter.

EU-reguleringen af forsikringsbranchen på afveje

Udgave: 4 / 2015 | Kategori: EU og international forsikring, Tilsyn | Forfatter: Claus Tønnesen

Reguleringen af forsikringsbranchen forøges og bliver endnu mere kompleks i disse år. Den europæiske tilsynsmyndighed for forsikring og arbejdsmarkedspensionsordninger, EIOPA, spiller en væsentlig rolle i udviklingen, som langtfra altid forekommer at være til glæde for forbrugerne og andre forsikringskunder. Der er behov for reformer og mere politisk kontrol med udviklingen

Gröna obligationer: ett eftertraktat innehav

Udgave: 4 / 2015 | Kategori: Samfundsansvar | Forfatter: Kajsa Brundin

En marknad för gröna obligationer har uppkommit och växt kraftigt; med fler aktörer och nya former av gröna obligationer. Men vad är egentligen en grön obligation? Och gör de verkligen någon skillnad? Kajsa Brundin, som är ansvarig för produktanalyser och hållbarhetsfrågor på Söderberg & Partners, reder ut begreppen för oss.

Flyktingströmmar och antibiotikaresistens några av ämnena på SCORs livkonferens

Udgave: 4 / 2015 | Kategori: Forbrugerspørgsmål, Risiko | Forfatter: Svenska Försäkringsföreningen

På SCOR/Swedish Res årliga livkonferens var det två mycket aktuella ämnen som stod i fokus. Förre statsministern Fredrik Reinfeldt talade om de förändringar i både Europa och övriga världen som vi upplever just nu inte minst flyktingströmmarna. Och Annika Hahlin från Strama talade om riskerna med den ökade antibiotikaresistensen i världen.

Pensjonskassenes stilling i det norske tjenestepensjonsmarkedet

Udgave: 3 / 2015 | Kategori: Tjenestepensjon | Forfatter: Rolf Skomsvold

Vi har hatt pensjonskasser i Norge like lenge som vi har hatt tjenestepensjonsordninger. Av ulike grunner har imidlertid livsforsikringsselskapene dominert dette markedet. En overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner, som i så mange andre land, har vist seg å representere en utfordring for pensjonskassene. Antall kasser i privat sektor har gått sterkt tilbake. Økt omfang og kompleksitet i myndighetenes tilsynsverktøy har likeledes blitt en belastning. Soliditetskrav, som tar sikte på å beskytte arbeidstakernes og pensjonistenes pensjonsrettigheter, har bidratt til i stor grad å flytte all risiko over på disse. Det er imidlertid ikke bare som forvaltere av forsikringsrisiko pensjonskasser kan ha en styrke. De første innskuddspensjonskasser er derfor under etablering.

När vi fick ett nytt pensionssystem

Udgave: 3 / 2015 | Kategori: Folketrygd | Forfatter: Hans G Svensson

I den här artikeln berättar dåvarande statssekreteraren i Socialdepartementet samt en av nyckelpersonerna bakom utformningen och implementeringen av vårt nuvarande pensionssystem, Hans G. Svensson, om detta pensionssystems tillblivelse på 1990-talet. Hans har även tidigare varit ordförande för Svenska Försäkringsföreningen.

Verdens vakreste – og farligste? – fjord

Udgave: 3 / 2015 | Kategori: Miljøspørgsmål | Forfatter: Carl B. Harbitz

Spillefilmen Bølgen av Roar Uthaug er blitt en gedigen kinosuksess. Den er solgt til over 100 land og valgt som Norges Oscar-bidrag 2016. Handlingen tar utgangspunkt i et tenkt scenario, der et stort skred fra fjellet Åkerneset forårsaker en kjempemessig flodbølge i Storfjorden, Møre og Romsdal. Flodbølgen, eller tsunamien, skyller inn over Geiranger og andre lokalsamfunn – med katastrofale konsekvenser. Med tanke på skadeomfanget er scenariet realistisk. I 1934 omkom 40 personer i Tafjord og Fjøra da et fjellparti raste ut i en annen arm av Storfjorden. Flodbølgen hadde den gang en oppskyllingshøyde på 12 – 18 meter på de to tettstedene. Enda høyere nådde flodbølgen da all bebyggelsen rundt Loenvatnet, Sogn og Fjordene, ble utslettet først i 1905 og deretter i 1936, begge ganger som følge av store skred i Ramnefjell. Til sammen 134 personer omkom. På Åkneskonferansen 2015, i Geiranger sist i august, møttes 170 personer med ulik tilknytning til den norske fjellskred/flodbølgeproblematikken. Målet var å gjøre opp status for 15 års arbeid med risikokartlegging, overvåking og beredskap mot fjellskred og flodbølger. Samtidig ble blikket rettet fremover. En rekke høyt kompetente og erfarne fagpersoner satte søkelys på viktige, aktuelle problemstillinger. Mitt mandat var å redegjøre for arbeidet NGI har gjort med flodbølgeberegninger for myndighetene.

EU: Nye omfattende krav til salg af forsikringer og pensioner – et overblik

Udgave: 3 / 2015 | Kategori: EU og international forsikring, Forsikringsret | Forfatter: Dianne Louise Schow

På den sidste dag i juni måned og af det lettiske formandskab lykkedes det politikerne i EU og medlemslandene at opnå politisk enighed om et nyt forsikringsdistributionsdirektiv – Insurance Distribution Directive (IDD). IDD vil afløse det gamle forsikringsformidlingsdirektiv (IMD), men kommer til at regulere væsentligt mere end traditionel forsikringsformidling via mæglere og agenter. Det regulerer også forsikringsselskabernes direkte salg og distribution af forsikringer og pensioner, og vil indebære væsentlige ændringer på en række områder.

Billigere eldre i ytelsesordninger

Udgave: 3 / 2015 | Kategori: Forbrugerspørgsmål | Forfatter: Fredrik Haugen

Billigere eldre i ytelsesordninger En avklaring fra Finansdepartementet slår fast at bedriftenes pensjonsutgifter for eldre ansatte kan bli lave. Faktisk kan utgiftene for ansatte over 67 år bli lavere enn for yngre ansatte. Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene i et foretak og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen bedriften har. Etter pensjonsreformen og nylige endringer i arbeidsmiljøloven med hensyn til når arbeidsgiver kan si opp eldre ansatte uten annen grunn enn alder, har imidlertid dette forholdet mellom når en person må slutte å jobbe og hvor lenge pensjonsopptjeningen skal fortsette blitt mer uklart. Det har de senere årene blitt langt enklere for eldre arbeidstakere å bli stående lenge i jobb. Uklarheter i pensjonsregelverket har sammen med denne økte fleksibiliteten ført til at mange arbeidsgivere og arbeidstakere har vært noe usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år, som tidligere var den vanlige alderen for uttak av tjenestepensjon.

Sider