Søg artikel

I skrivende stund er det COP21 forhandlinger i Paris om ny klimaavtale. Troen på en mer forpliktende avtale enn i COP15 i København er stor. Det er nå ytterst få som mener at klimaendringene ikke skyldes vårt overforbruk av jordas fossile brennstoff. Men forhandlingene i COP21 handler ikke bare om utslippskutt. De handler om hvordan vi skal kunne tilpasse oss klimaendringene. Risikoen for og kostnadene rundt skader etter flom, stormflo, storm, skred og oversvømmelser har stor fokus globalt. I Norge har fokuset begynt å øke. Byene vokser verden rundt, også i Norge. Og med fortetning og flater av asfalt og betong, samt et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsledninger, blir resultatet oversvømmelser der vann og kloakk fyller opp kjellere og hus. I tillegg blir veier og kloakksystemer ødelagt. Veier stenges, og virksomheter og sykehus lammes. Myndighetene vet ikke hva de totale kostnadene er. Kommunene vet ikke hvor risikoen for skade er størst, eller hvor skaden vil ramme neste gang. En slik mangel på kunnskap gjelder for det som defineres som naturskader (elveflom, skred, stormflo, storm), men kanskje i enda større grad for oversvømmelser. Og her står kommunene uten hjelp fra nasjonale myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forsikringsselskapene samler og systematiserer skader på årsak, tid og sted, og kan si mest om hva det koster. Uten å vite hva slike «klimarelaterte» skader koster samfunnet totalt sett, hva som er årsaken til skadene, eller hvor de sårbare områdene befinner seg, vil planarbeidet og forebyggingstiltak baserer seg på for mye tilfeldigheter.

En marknad för gröna obligationer har uppkommit och växt kraftigt; med fler aktörer och nya former av gröna obligationer. Men vad är egentligen en grön obligation? Och gör de verkligen någon skillnad? Kajsa Brundin, som är ansvarig för produktanalyser och hållbarhetsfrågor på Söderberg & Partners, reder ut begreppen för oss.

På SCOR/Swedish Res årliga livkonferens var det två mycket aktuella ämnen som stod i fokus. Förre statsministern Fredrik Reinfeldt talade om de förändringar i både Europa och övriga världen som vi upplever just nu inte minst flyktingströmmarna. Och Annika Hahlin från Strama talade om riskerna med den ökade antibiotikaresistensen i världen.

Caroline Mitteregger, advokat vid Apriori Advokatbyrå fick möjlighet att, via Svenska Försäkringsföreningens resestipendium, resa till Bryssel för att utreda om EU kan hjälpa, eller åtminstone förenkla vardagen för, compliance officers. I artikeln berättar hon om sina iakttagelser.

Vi har hatt pensjonskasser i Norge like lenge som vi har hatt tjenestepensjonsordninger. Av ulike grunner har imidlertid livsforsikringsselskapene dominert dette markedet. En overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner, som i så mange andre land, har vist seg å representere en utfordring for pensjonskassene. Antall kasser i privat sektor har gått sterkt tilbake. Økt omfang og kompleksitet i myndighetenes tilsynsverktøy har likeledes blitt en belastning. Soliditetskrav, som tar sikte på å beskytte arbeidstakernes og pensjonistenes pensjonsrettigheter, har bidratt til i stor grad å flytte all risiko over på disse. Det er imidlertid ikke bare som forvaltere av forsikringsrisiko pensjonskasser kan ha en styrke. De første innskuddspensjonskasser er derfor under etablering.

På den sidste dag i juni måned og af det lettiske formandskab lykkedes det politikerne i EU og medlemslandene at opnå politisk enighed om et nyt forsikringsdistributionsdirektiv – Insurance Distribution Directive (IDD). IDD vil afløse det gamle forsikringsformidlingsdirektiv (IMD), men kommer til at regulere væsentligt mere end traditionel forsikringsformidling via mæglere og agenter. Det regulerer også forsikringsselskabernes direkte salg og distribution af forsikringer og pensioner, og vil indebære væsentlige ændringer på en række områder.

Billigere eldre i ytelsesordninger En avklaring fra Finansdepartementet slår fast at bedriftenes pensjonsutgifter for eldre ansatte kan bli lave. Faktisk kan utgiftene for ansatte over 67 år bli lavere enn for yngre ansatte. Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene i et foretak og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen bedriften har. Etter pensjonsreformen og nylige endringer i arbeidsmiljøloven med hensyn til når arbeidsgiver kan si opp eldre ansatte uten annen grunn enn alder, har imidlertid dette forholdet mellom når en person må slutte å jobbe og hvor lenge pensjonsopptjeningen skal fortsette blitt mer uklart. Det har de senere årene blitt langt enklere for eldre arbeidstakere å bli stående lenge i jobb. Uklarheter i pensjonsregelverket har sammen med denne økte fleksibiliteten ført til at mange arbeidsgivere og arbeidstakere har vært noe usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år, som tidligere var den vanlige alderen for uttak av tjenestepensjon.