Søg artikel

Pensjonsrettigheter for personer som har sluttet hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon er blitt en debatt og et «problem» i Norge. Myndigheten foreslår nå en løsning.

Det er for tidlig å si noe om effekten på uførhet av de nye reglene om utbetaling til uføre, men endringene kan uansett sies å spare arbeidsgivere for premie. I kommunal sektor er soliditeten økt på grunn av endringen. I denne artikkelen gis det en kort status for innføring av nye ytelser til uføre i Norge i 2015-2016.

Etter pensjonsreformen i 2011 kan alle ta ut folketrygd og privat tjenestepensjon allerede fra 62 år. Det går også an å jobbe ved siden av uten å få avkortet pensjonen. Dermed kan årene fra 62 til 67 år bli en «gullalder» for de som får pensjon samtidig som de jobber.

Et offentlig utvalg foreslår store endringer i den norske folketrygdens ytelser til etterlatte. Utvalget foreslår at etterlatte under 67 år kun skal få en tidsbegrenset omstillingsstønad, at reglene om mulige tillegg i alderspensjon og uføretrygd for etterlatte fases ut, og at ytelsene til etterlatte barn skal forbedres. Denne artikkelen beskriver hovedregler i dagens ordninger for etterlatte i folketrygdens ytelser til etterlatte, og hvordan utvalget foreslår at ordningene bør endres.

Lave pensjonsaldre med tilhørende høye utgifter til pensjon tar nesten knekken på opera og ballet. Både i Sverige og i Finland er pensjonssystemet endret, og i Norge vurderer Kulturdepartementet endringer. I Norge er pensjonsalderen for ballettdansere 41 år, for solister 52 år og for korsangere 56 år i Den Norske Opera & Ballett (heretter kalt Operaen). Det er mulighet for å jobbe noen år lenger etter avtale. Pensjonsordningen er regulert i egen lov[1]. En pensjonsordning med så lav pensjonsalder er selvfølgelig kostbar, noe som merkes godt i Operaens regnskap, og både Operaen og Kulturdepartementet ønsker å endre pensjonsordningen.

Overgangen fra en livsvarig ytelsespensjon til innskuddspensjon med utbetaling bare til 77 år gir mye lavere forventet samlet pensjon enn tidligere for kvinner enn for menn. Det er ikke enkelt å definere kjønnsnøytrale pensjonsordninger. I Norge har Likestillingsombudet uttalt at det er viktigere med samme årlige pensjon enn samme premieinnbetaling for kvinner enn for menn. Samtidig har det vært en gjengs oppfatning at innskuddspensjon er en kjønnsnøytral pensjonsordning siden det betales det samme for kvinner og menn, en prosent av lønn, og utbetalingen vil bli den samme for kvinner og menn ved samme valg av utbetalingslengde. Imidlertid er det slik at kvinner med opphørende pensjon fra en innskuddspensjonsordning vil ha flere år uten pensjon enn menn, fordi de forventes å leve lenger. Å gå fra en livsvarig pensjon til en opphørende pensjon påfører derfor kvinner et tap som menn ikke får.