Nesten ti år etter at utredningsarbeidet startet, trer den norske pensjonsreformen i kraft 1. januar 2011. Tjenestepensjonsordningene skal tilpasses reformen, og den norske Banklovkommisjonen har lagt frem forslag til endringer i tjenestepensjonslovene. Fra nyttår innføres fleksibelt uttak for ansatte, men det blir få endringer for bedriftene i denne omgang.
Den nye alderspensjonen i folketrygden får alleårsopptjening, fleksibelt uttak og levealdersjustering. Alleårsopptjeningen innebærer at all arbeidsinntekt (opp til et tak på 7,1 G) gir pensjonsopptjening. Pensjon kan tjenes opp til man fyller 75 år. Dette er en betydelig endring fra dagens besteårsregel, hvor det er de tyve årene med høyest inntekt som bestemmer størrelsen på pensjonen. I dag er folketrygdens pensjonsalder 67 år. Fra nyttår innføres fleksibel pensjonsalder, hvor den enkelte fra 62 år selv kan velge tidspunkt for uttak. Pensjonsbeholdningen man har tjent opp deles da på forventet levealder for det aktuelle årskullet, slik at den årlige pensjonen blir høyere jo lenger man venter med uttaket. Det blir mulig å kombinere arbeid og pensjon, uten at arbeidsinntekt fører til avkorting i pensjonen. Levealdersjusteringen innebærer at kommende generasjoner vil måtte jobbe noe lenger for å opprettholde pensjonsnivået, etter som forventet levealder øker.
Myndighetens mål med reformen er å få et pensjonssystem som er økonomisk bærekraftig og som i sterkere grad enn dagens system gir incentiver til å stå lenger i arbeid.
Forholdet till tjenestepensjon
Pensjonsreformen berører også tjenestepensjonsordningene. Obligatorisk tjenestepensjon ble innført allerede i 2006, og nå skal tjenestepensjonslovene tilpasset det nye pensjonssystemet.
Banklovkommisjonens forslag er sendt på høring, og skal deretter behandles av Stortinget. Planen er at nye regler skal være på plass slik at fleksibel pensjonsalder kan innføres i tjenestepensjonsordningene samtidig som i folketrygden 1. januar 2011. Mer omfattende endringer i selve pensjonsproduktene, og innføring av nye produkter som er tilpasset ny folketrygd, kommer i en ny utredning. Banklovkommisjonen begynner arbeidet med denne til høsten.
Endringer for innskuddspensjon
Dette er de viktigste endringene for ansatte med innskuddspensjon:
- Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyere årlig pensjon jo lenger man venter.
- Fortsatt opptjening ved videre arbeid. Innskudd betales så lenge personen arbeider i bedriften.
- Utbetalingsperiode for innskuddspensjon til minst 77 år, og minimum i 10 år.
- Den ansatte kan inntil man blir 70 år velge mellom tidsbegrenset eller livsvarig utbetaling.
Det blir altså få endringer for bedriftene fra 1. januar 2011. I neste utredning fra Banklovkommisjonen vil endringer i de maksimale grensene for hvor høye innskuddene kan være i innskuddsordninger bli vurdert.
Endringer for ytelsespensjon
Ansatte med ytelsespensjon får også mulighet til fleksibelt uttak fra nyttår:
- Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyere årlig pensjon jo lenger man venter.
- Fortsatt opptjening ved videre arbeid. Medlem som ikke har full opptjening (30 år) ved nådd opptjeningsalder (67 år), skal godskrives eventuell ytterligere tjenestetid, men da uten lønnsregulering. Medlemmer som har full opptjening, og fortsetter å arbeide etter nådd opptjeningsalder, vil få ytterligere opptjening av pensjon etter særskilte regler.
Det gis i denne omgang overgangsregler for de som er født i perioden 1943-53. For bedriften betyr dette at dagens produkter videreføres. Det blir ingen endring i den beregnede folketrygden som legges til grunn for ytelsene fra tjenestepensjonsordningen, og det innføres ikke levealdersjustering i de ytelsesbaserte ordningene slik det gjøres for folketrygden. Innføringen av levealdersjustering i folketrygden medfører dermed ikke høyere pensjonskostnader for bedriftene. Pensjonsalderen på 67 år i dagens system erstattes med en opptjeningsalder, som kan være 67 år eller senere.
Neste fase - nye tjenestepensjonsprodukter
Endringene som nå er foreslått, og som vi regner med blir vedtatt uten vesentlige endringer, vil sørge for en enkel overgang til nytt pensjonssystem fra 1. januar 2011, samtidig som det åpnes for fleksibelt uttak av pensjon også fra tjenestepensjonsordningene.
Det er behov for ytterligere endringer i ordningene. Dagens sluttlønnsbaserte ytelsesordninger er for eksempel dårlig tilpasset alleårsopptjening og fleksibelt uttak som nå innføres i alderspensjonen fra folketrygden.
Banklovkommisjonen vil også vurdere såkalte hybridprodukter. Dette er produkter som kombinerer egenskaper fra dagens innskudds- og ytelsesbaserte ordninger. I en hybridordning tjener den ansatte opp en årlig ytelse som andel av årets lønn. Arbeidsgiver betaler en premie for dette uten videre risiko for ekstra innbetalinger tilbake i tid eller som følge senere lønnsvekst.
Mange bedrifter med ytelsespensjon som vurderer omdanning til innskuddspensjon, ser på slike hybridprodukter som et attraktivt alternativ, hvor de ansatte får større forutsigbarhet for fremtidig pensjon sammenlignet med innskuddsordningene, samtidig som bedriftenes kostnader blir mer forutsigbare enn med dagens ytelsesbaserte ordninger.
Banklovkommisjonen begynner arbeidet med disse spørsmålene etter sommerferien. Hvilket regelverk vi skal ha for tjenestepensjoner blir dermed et viktig tema for myndigheter, pensjonsleverandører, arbeidsgivere og ansatte også i tiden fremover.