EUs grønne reguleringsbølge – en oversikt og status

EU vil bruke finansmarkedene til å nå målet om nullutslipp og en bærekraftig økonomi. Uten privat kapital til å investere i den grønne omstillingen, blir det vanskelig for EU å nå sine ambisiøse miljø- og klimamål.

For å kanalisere mer kapital til bærekraftige investeringer, har EU de siste årene lansert en rekke regelverksforslag innen bærekraft (ESG[1]) og grønn finans. Særlig har EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, taksonomien, fått mye oppmerksomhet.

EUs taksonomi er en helt sentral del av EUs arbeid med bærekraftig finans, men det produseres i tillegg en rekke andre regelverk og initiativ på området. Disse vil i løpet av kort tid også gjøres gjeldende for norsk næringsliv.

Under gis en gjennomgang av EUs arbeid og de viktigste regelverkene og initiativene som nå er på trappene.

Hvilken betydning har dette for norske aktører og når?

EU-regelverkene innenfor bærekraftig finans vil gjennomføres i norsk lov via EØS-avtalen. En ny norsk lov om bærekraftig finans ble vedtatt i Stortinget 17. desember 2021. Loven er ventet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvår i 2022 og vil gjennomføre to sentrale EU-regelverk om bærekraftig finans i Norge: EUs taksonomi og ESG offentliggjøringsforordningen (SFDR). Da vil kravene som følger av disse to EU-regelverkene tre i kraft for norske aktører.

Tilsvarende prosesser vil vi se for de andre EU-regelverkene. Vær imidlertid oppmerksom på at ikrafttredelsesdatoen for de fleste av regelverkene ofte ligger noe etter EUs tidslinje.

EUs handlingsplan for bærekraftig finans

EUs handlingsplan for bærekraftig finans ble lansert i 2018 og inneholder en rekke ulike regelverksinitiativer. Formålet med regelverkspakken er tredelt:

1. Kanalisere kapital til bærekraftige aktiviteter og prosjekter
2. Håndtere den finansielle risikoen som følger av klimaendringene
3. Økt transparens og rapportering knyttet til bærekraft

Under de tre hovedmålene er det definert en rekke nøkkeltiltak for å oppnå disse hovedmålene. Disse er bakgrunnen for de fleste regelverkene som nå kommer innen bærekraftig finans. De viktigste tiltakene som er verdt å merke seg er følgende:

1. Etablering av et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftige aktiviteter
2. Økt transparens og økte rapporteringskrav om bærekraft
3. Utvikle grønne merkeordninger for finansielle produkter
4. Inkludere bærekraftshensyn i finansiell rådgivning
5. Integrere bærekraft i soliditetsregelverket for banker og forsikringsselskaper

1. EUs taksonomi

Taksonomien er selve bærebjelken i EUs arbeid og vil knyttes opp mot de andre regelverksinitiativene. Formålet med taksonomien er lage et system som gjør det lettere for investorer og banker å finne de reelt grønne og bærekraftige investeringsmulighetene.

Etterspørselen etter bærekraftige investeringer har økt de siste årene, og markedet for grønne finansielle produkter er i sterk vekst. Det har imidlertid vært en utfordring at man mangler universelt aksepterte prinsipper for å definere hvilke investeringer som kan regnes som grønne.

Ved hjelp av kravene og reglene i EUs taksonomi skal det bli mye tydeligere hva som er et bærekraftig selskap og prosjekt, og hva som ikke er det.

Taksonomien har vært gjenstand for store politiske dragkamper, fordi det har vært stor uenighet om hva som bør defineres som grønt – mellom EUs medlemsland, ulike næringsinteresser og miljøorganisasjoner. Den høylytte diskusjonen vi nå ser omkring EU-kommisjonens forslag om å grønnmerke gass og atomkraft, illustrerer dette.

Hvordan fungerer taksonomien i praksis?

Taksonomien kan ses på som et oppslagsverk. I regelverket finner man en oversikt over ulike økonomiske aktiviteter, med tilhørende kriterier og krav som må oppfylles for å klassifisere aktiviteten som bærekraftig. Det kan for eksempel dreie seg om fornybar energiproduksjon, lavutslipps-transport, energieffektive bygninger mv.

For å avgjøre om en aktivitet er bærekraftig må man gjennom tre steg:

1. Aktiviteten må gi et betydelig bidrag til minst ett av de seks miljømålene i taksonomien (se boks)
2. Aktiviteten kan ikke gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige fem miljømålene
3. Aktiviteten må oppfylle minimumskrav til sosiale forhold og styring

EUs taksonomi inneholder veldig spesifikke krav og kriterier for de to første stegene; altså kravet om å bidra vesentlig til et av de seks miljømålene, samt kravet om å ikke gjøre skade. Disse kravene og kriteriene ligger i delegerte rettsakter (tilnærmet norske forskrifter) fra EU-kommisjonen.

Det er viktig å være klar over at EUs taksonomi handler om mer enn bare klima. En aktivitet kan også være bærekraftig dersom den for eksempel bidrar til en sirkulær økonomi, å redusere forurensning eller å beskytte biologisk mangfold.

Det er tilstrekkelig å bidra vesentlig til ett av de seks miljømålene for å defineres som grønn, så lenge aktiviteten også tilfredsstiller kravene til ikke å gjøre vesentlig skade og de sosiale og styringsmessige kravene.

Kun spesifikke kriterier for de to klimamålene i dag

Taksonomien er et regelverk under utvikling. Det er kun for de to første klimamålene vi i dag har detaljerte kriterier for hva som defineres som grønt. For de fire resterende miljømålene er kriteriene under utvikling, og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2022.

Det er heller ikke alle økonomiske sektorer og aktiviteter som er omfattet i dagens kriteriesett, da EU har prioritert de sektorene og aktivitetene som står for hoveddelen av Europas klimagassutslipp. For eksempel er havbruk, en viktig norsk næring, er foreløpig ikke omfattet.

Hvem omfattes av taksonomien og hvordan?

Taksonomiens rapporteringskrav gjelder i første omgang store børsnoterte selskaper[2] med over 500 ansatte, inklusiv banker og forsikringsselskaper. Fremover planlegger EU å utvide rapporteringskravet til å omfatte alle store selskap[3], uavhengig av om de er børsnoterte eller ikke.

I tillegg gjelder taksonomien for finansmarkedsaktører som tilbyr investeringsprodukter, for eksempel fondsforvaltere. Når disse aktørene markedsfører bærekraftige investeringsprodukter, som for eksempel grønne fond, må de gi informasjon om hvor stor andel av de underliggende investeringene som er grønne i henhold til taksonomiens krav. For de aller største finansmarkedsaktørene, de med over 500 ansatte, blir det i tillegg krav om å informere om hvor grønn hele investeringsporteføljen deres er.

Ikke-finansielle selskap må ifølge taksonomien rapportere på tre nøkkeltallsindikatorer. Den første er andelen av selskapets omsetning fra aktiviteter som tilfredsstiller taksonomiens kriterier. Den andre er andel av selskapets investeringer (CapEx) som er knyttet til grønne eiendeler eller prosesser. Den tredje er andelen av selskapets driftskostnader (OpEx) som er knyttet til grønne eiendeler og prosesser.

For banker og forsikringsforetak er det egne rapporteringskrav. Kort fortalt må banker gi opplysninger om hvor stor andel av deres utlån mv. som går til grønne aktiviteter og prosjekter og livsforsikringsselskaper om andelen av investeringer som kan defineres som grønne. For skadeforsikringsselskaper er rapporteringskravet en kombinasjon av andelen av forsikringsvirksomheten som kan defineres som grønn og andelen grønne investeringer.

Tidslinje – hva må rapporteres på når?

I EU trådte det første rapporteringskravet i kraft 1. januar 2022, for årsrapporteringen for 2021. Dette kravet innebærer at store børsnoterte selskaper må rapportere om andelen aktiviteter som er omfattet av taksonomiens kriteriesett. Dette gir kun informasjon om hvor stor andel av et selskaps aktiviteter som er «listet opp» i de delegerte rettsaktene. Dette gir altså ingen informasjon om hvor grønne ulike selskapers aktiviteter er.

Store børsnoterte (ikke-finansielle) selskap må rapportere på de grønne nøkkeltallsindikatorene fra og med årsrapporteringen for 2022. For banker, forsikringsforetak mv. er det kun et begrenset rapporteringskrav dette året.

Fra og med årsrapporteringen for 2023 må store børsnoterte banker og forsikringsforetak rapportere på sine grønne andeler.

Tidslinje – Taksonomirapportering

2. Økt transparens og økte rapporteringskrav på bærekraft

God tilgang på bærekraftsinformasjon om ulike selskaper og investeringsprodukter er helt sentralt for velfungerende kapitalmarkeder og for korrekt prising av ESG-risiko og -muligheter. EU har derfor sett at det er behov for å standardisere og øke kravene til selskapers og finansforetaks bærekraftsrapportering.

Det er særlig to regelverksinitiativ det er verdt å merke seg på dette området: ESG offentliggjøringsforordningen (SFDR[4]) og EUs nye regelverk om bærekraftsrapportering (CSRD[5]).

ESG offentliggjøringsforordningen (SFDR)

Formålet med offentliggjøringsforordningen er å forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er hensyntatt i investeringsbeslutninger. Forordningen pålegger finansforetak som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet («finansmarkedsdeltagere») og finansrådgivere å gi informasjon om hvordan de integrerer ESG-risiko i risikovurderinger og investeringsrådgivning. De skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av sine investeringsbeslutninger.

Offentliggjøringsforordningen deler investeringsprodukter (fond mv.) inn i tre hovedkategorier:

• Mørkegrønne (artikkel 9): Dette er produkter som har bærekraftige investeringer som formål. Det kan for eksempel være fond som investerer i fornybar energi.

• Lysegrønne (artikkel 8): Dette er produkter som fremmer miljømessige eller sosiale karakteristika. Dette kan for eksempel være fond som ekskluderer sektorer eller selskaper som har høye klimagassutslipp.

• Grå (artikkel 6): Dette er produkter som ikke kan defineres inn i de to andre kategoriene.

Offentliggjøringsforordningen trådte i kraft i EU 10. mars 2021. De detaljerte bestemmelsene er imidlertid ikke ferdigstilt og vil først gjelde fra 1. januar 2023.

EUs nye regelverk for bærekraftsrapportering (CSRD)

EU arbeider i disse dager med et nytt regelverk for bærekraftsrapportering. Formålet er å bidra til bedre og mer standardisert bærekraftsrapportering. Regelverket ventes å gjelde fra 1. januar 2024, for årsrapporteringen for 2023. Det vil da erstatte EUs direktiv for ikke-finansiell rapportering (NFRD[6]), som gjelder i EU og Norge i dag.

Det nye regelverket vil omfatte en rekke flere aktører enn dagens regelverk (NFRD), da det vil gjelde for alle store selskap, jf. EUs definisjon, og alle noterte selskap (med unntak av de aller minste). Det innebærer at antall selskaper i EU som omfattes av kravene i EU vil øke fra ca. 12 000 til 50 000.

Aktørene som omfattes må forberede seg på mer detaljerte og sektorspesifikke rapporteringskrav, økte krav om klimarisikorapportering og rapportering om annen ESG-risiko. Det må også gis opplysninger om selskapets bærekraftsmål, oppnåelse av disse og negative konsekvenser av selskapets virksomhet på miljø og sosiale forhold. Det vil også komme krav om begrenset attestasjon av rapporteringen fra revisor.

3. Grønne merkeordninger for finansielle produkter

EU er i sluttspurten med å utvikle merkeordninger for grønne obligasjoner og for finansielle produkter. Formålet er å øke tilliten til grønne finansprodukter og hindre grønnvasking.

I dag finnes det en rekke markedsstandarder for grønne obligasjoner. EUs nye standard for grønne obligasjoner (EU Green Bond standard), ventes imidlertid å bli «gullstandarden» i markedet, da den vil kobles opp mot EUs taksonomi. Det innebærer at grønne obligasjoner med et EU-stempel kun kan benyttes til å finansiere prosjekter og aktiviteter som tilfredsstiller taksonomiens krav. I tillegg vil disse obligasjonene få strenge krav om annenhåndsvurdering og rapportering. EU Green Bond standard ventes å bli vedtatt i løpet av 2022.

EU arbeider også med en merkeordning for finansielle produkter rettet mot sluttkunder, via EU Ecolabel. EU Ecolabel har likheter med det norske Svanemerket, og benyttes i dag for mer tradisjonelle varer og produkter. Fremover kan for eksempel fond bli miljømerket med EUs Ecolabel, gitt at spesifikke kriterier for bærekraft oppfylles. Det vil gi kundene en ekstra trygghet om at deres sparemidler kun finansierer bærekraftige aktiviteter, selskaper og prosjekter.

4. Bærekraftshensyn i finansiell rådgivning

Under dette punktet har EU mange pågående og planlagte initiativ. Særlig vil det fremover stilles økte krav til finansrådgivere om å kartlegge kunders bærekraftspreferanser og tilby finansprodukter som imøtekommer disse preferansene.

For eksempel må en finansrådgiver være forsiktig med å anbefale fond med høyt karbonavtrykk til en kunde som er opptatt av miljø og bærekraft. Disse kravene kommer via en endring i MiFID II-regelverket og ventes å tre i kraft i EU, og i Norge, i 2. halvår 2022.

5. ESG-risiko i soliditetsregelverket for banker og forsikringsselskaper

Bærekraft og ESG-risiko skal også inkluderes i soliditetsregelverket for banker og forsikringsselskaper. Det kan i siste instans medføre endringer i kapitalkravene til disse aktørene.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har fått en rekke oppdrag knyttet til EUs kapitalkravsregelverk for banker. De utvikler nå forslag til regler for bankers pilar 3-rapportering (krav til offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold) og inkludering av ESG-risiko i bankers interne risikostyring og i tilsynsmyndighetenes tilsynsvirksomhet.

Tilsvarende prosesser er i gang i den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten (EIOPA).

Veien videre

Det vil komme en rekke flere initiativer og lovforslag fra EU i tiden fremover. Dette skyldes både initiativene som allerede ligger i EUs handlingsplan fra 2018, men også som følge av EUs nye strategi for bærekraftig finans fra juli 2021.

Den nye strategien er omfattende og bygger videre på tiltakene i handlingsplanen. Strategien legger særlig vekt på økt internasjonalt samarbeid, finansiering av omstillingen av økonomien («transition finance»), å styrke finanssektorens bidrag til bærekraft og å øke finanssektorens robusthet i møte med miljømessige og sosiale endringer.

EU arbeider blant annet med å utvide EUs taksonomi til å også omfatte overgangsaktiviteter, en sosial taksonomi, samt å utvikle EU-standarder for «transition»-obligasjoner og for grønne lån til privatkunder.

Det ventes altså stor aktivitet fra EU innenfor bærekraftig finans fremover. Det blir viktig for norsk finanssektor og næringsliv å følge dette arbeidet tett slik at vi er i forkant.