Når vi skader oss på hjemmekontoret
I Norge har det siden 1990 vært obligatorisk for arbeidsgivere å ha en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Ordningen er lovfestet og gjelder for alle som har et ansettelsesforhold.
Forsikringen har en viktig avgrensning: Den gjelder i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Som med mye annet regelverk knyttet til arbeidsforhold utfordres også yrkesskadeordningen av et mer fleksibelt og moderne arbeidsliv. Særlig etter at pandemien gjorde bruk av hjemmekontor mer utbredt.
− Det er forskjell på yrker. Tradisjonelle industriarbeidsplasser der du utfører arbeidet ditt ved et samlebånd innenfor en regulert arbeidstid er greit å forholde seg til. Men jeg , for eksempel, er jo til disposisjon for min arbeidsgiver og tenker på jobben hele tiden. Hva er arbeidstid og hva er fritid da? spør advokat Truls Nygård i If Skadeforsikring.
Han jobber med slike problemstillinger knyttet til forsikringsdekninger, og ser at rettstilstanden er i endring.
− I tillegg til hva som avgrenser «arbeidssted» og «arbeidstid» ser vi nå også at det oppstår behov for å ta stilling til hva som ligger i å være en ansatt. Stadig flere yrker har en løsere tilknytning til en arbeidsgiver selv om det kan se ut som et ansettelsesforhold. Sykkelbud som jobber for Foodora for eksempel. Dette er jo en utvikling mange arbeidsgivere ønsker seg. Det er både penger og byråkrati å spare på å slippe arbeidsgiveransvaret.
Nygård kan fortelle at det har kommet noen rettsavgjørelser som avklarer yrkesskadeforsikringens dekningsområder. I år 2000 behandlet Høyesterett en dom som omhandlet hva som er «arbeidstid». Er man dekket på reise mellom hjem og arbeid. Har da arbeidsdagen startet når man setter seg i bilen? Kanskje tar man en jobbtelefon på vei til kontoret?
− Høyesterett slo den gangen klart fast at reiser til jobben ikke er dekket av yrkesskadeforsikringen. Skade påført på vei til eller fra arbeidsstedet er en risiko ved reiseveien, og ikke ved arbeidet som er formålet med yrkesskadeforsikringen. En dom fra lagmannsretten i 2022 la tilsvarende til grunn selv om arbeidstakeren hadde startet arbeidsdagen på hjemmekontor og som skled og skadet seg på vei ut til bilen på vei til kontoret. Var det da arbeidstid? Var det helt nødvendig å starte arbeidsdagen hjemme? Nei, sa lagmannsretten. Nygård peker på at en slik problemstilling reiser mange gråsoner: hvilket arbeid utførte du hjemme? Var det nødvendig eller bare praktisk? Jobbet du faktisk med en sak? Eller sjekket du bare noen meldinger og kanskje svarte på en epost? Og hvem kan bekrefte at du snakker sant? Domstolene har derfor vært redd for å uthule regelen om at reise til og fra arbeid ikke omfattes av yrkesskadeforsikringen. Derimot, når du først er kommet på jobb og så har en reise ut på et jobboppdrag, er du dekket av forsikringen. Men ikke på vei hjem fra jobb igjen etter arbeidsdagens slutt.
Men hva om man faktisk jobber en hel dag hjemmefra? Høsten 2024 fikk vi en ny dom i Høyesterett med nettopp et slikt utgangspunkt. – En fordel med hjemmekontor er jo at du kan ta korte pauser og utføre noen private gjøremål innimellom. Du tar en kopp kaffe eller setter på vaskemaskinen, sier Nygård. Saken denne gangen omhandlet en lege med hjemmevakt som jobbet på hjemmekontor for å forberede behandlingen av en pasient på sykehuset senere. Det er ingen tvil om at legen reelt sett var i arbeid hjemme og at det var nødvendig med hjemmekontor. Når det var tid for lunsj ville legen innta lunsjen utendørs på terrassen. Da gikk det galt. Legen falt i trappen på vei ut og skadet seg.
− Var legen «i arbeid»? Ja, utvilsomt. Var legen «på arbeidsstedet»? Ja, slik vi nå anerkjenner hjemmekontoret som arbeidssted. Var legen «i arbeid»? Tja, det var jo i en pause fra arbeidet, understreker Nygård. Det er dette Høyesterett vurderer. Og de kom frem til at skader som skjer i pauser på hjemmekontoret ikke kan defineres som en yrkesskade fordi legen da ikke var i «arbeid». – Dette åpner jo for mange tolkninger, sier Nygård. – Hva er en pause? Hva om jeg bare skal bort til kaffemaskinen for å hente en kaffe, og sklir på en legokloss barna har etterlatt på gulvet?
Fra før er det slått fast at når du er på ditt faste arbeidssted dekker yrkesskadeforsikringen også pauser. Selv om du ikke er «i arbeid» i lunsjpausen. Det er jo nettopp noe av poenget med lunsjpausen, at du tar en pause fra arbeidet. Hvis du sklir i trappen på vei til kantinen for å spise lunsj er du dekket. Det skyldes arbeidsgivers generelle ansvar for å trygge arbeidsplassen din. Hvis du sklir fordi trappen er for glatt er det arbeidsgivers ansvar. Men den legoklossen på gulvet hjemme kan arbeidsgiver vanskelig få ansvar for. På ditt faste arbeidssted er det omforent at det legges til grunn en utvidet tolkning av begrepet «i arbeid». – Dette med vitner er jo også et poeng her. Hvis jeg kolliderer med en glassdør på kontoret er det gjerne også noen vitner som kan bekrefte det, sier Nygård. Her er vi også inne på en annen vinkling: om skaden kan sies å ha tilknytning til arbeidet. Så lenge det skjer på det ordinære « arbeidsstedet» og «i arbeid» er man dekket. Det slås fast i den såkalte «legepågripelsesdommen» Høyesterett behandlet i 2006: Politiet mistenkte en person for promillekjøring og fulgte etter personen til hans arbeidssted. Han var lege og ble pågrepet på jobben. Legen gjorde motstand og fikk en skade i armen. Retten la til grunn at skaden oppsto «på arbeidsstedet» og mens legen var «i arbeid», og fastslo at legen var dekket av yrkesskadeforsikringen selv om selve hendelsen ikke hadde noen tilknytning til arbeidet hans. Høyesterett kom i den nye hjemmekontordommen til at romslige bedømmelsen av tilknytningskravet ikke skulle gjelde når arbeidstakeren har pause fra arbeidet i eget hjem. På hjemmekontor må man dermed tolke begrepet «arbeid» strengere.
For arbeidstakerorganisasjonene reiser dommen fra Høyesterett i høst spørsmål om like rettigheter om man jobber fra sitt faste arbeidssted eller fra hjemmekontor. Tilrettelegging for arbeid på hjemmekontor er jo et stort tema. Ett tema er hvilket ansvar arbeidsgiver skal ha for å stille egnet utstyr til rådighet. PC, arbeidsbord og en god stol. Men forsikringsdekninger er mer komplisert fordi den handler om risikofaktorer som arbeidstaker selv er ansvarlig for. Men hva om arbeidsgiver forventer at du jobber fra hjemmekontor? Hvis du for eksempel er på et jobbseminar som også omfatter sosiale aktiviteter av typen teambuilding vil skader fra det man gjerne tenker på som en fritidsaktivitet kunne være dekket fordi det skjer i jobbsammenheng og det forventes at du deltar. Et eksempel fra Høyesterett i dom fra 2014 er en arbeidstaker som skadet seg i akebakken under et jobbarrangement.
− Høyesterettsdommen høsten 2024 om dekning under pauser ble avgjort med tre mot to stemmer. Mindretallet vektla at arbeidslivet er i endring og at hjemmekontor er en del av det moderne arbeidslivet.
Nygård kan ikke se at løsningen her er å utvide yrkesskadeforsikringen til å være like liberal på hjemmekontor som på den faste arbeidsplassen. – Det vil pålegge arbeidsgiver et for stort ansvar for en risiko og forhold arbeidsgiver ikke kan kontrollere og som arbeidstaker er nærmest til å være ansvarlig for. Løsningen ligger nok heller i å kombinere yrkesskadeforsikringen med andre personalforsikringer som dekker fritidsulykke. Og at de ulike forsikringene etableres med samme dekningsnivå slik at de dekker det samme uansett om du skades «i arbeid» eller i en pause. Forsikringsselskapene kan pakke dette sammen til én avtale slik at forsikringssummen utbetales kun en gang pr skadetilfelle.
− Det er åpenbart at Høyesterettsdommen peker på uklare grenser mellom arbeidstid og pause når man jobber på hjemmekontor. Hva er egentlig en pause? Gjelder det et krav om at arbeid på hjemmekontor må være nødvendig og ikke bare praktisk? Må arbeidstaker ha en avtale med arbeidsgiver om hjemmekontor? Stilles det noe krav til hva som er ett hjemmekontor, herunder om det skal avgrenses til et bestemt sted i hjemmet? Jeg tror ikke det vil bli løst med lovendringer, men kanskje heller ved at partene i arbeidslivet ber regjeringen utarbeide et rundskriv eller en forskrift som kan rettlede i dette spørsmålet.
