Kontraheringsnektelser og betalingsanmerkninger

Artikel forfatter: Jørgen Urbye
E-mail: jorgen@forsikringsklagekontoret.no
Utgave:
3, 2005
Sprog: International
Kategori:

281 Kontraheringsnektelser og betalingsanmerkningerNFT 3/2005 Forsikringsklagekontoret registrerte i 2004 over 100 klagesaker som gjaldt kontrahering- snektelser. Ca 85 % gjaldt også nektelse av ansvarsforsikring på bil. Kontoret har ikke beregnet en tilsvarende statistikk for 2005, men inntrykket er at antall saker som er kom- met inn til vårt kontor har avtatt noe. Etter Personvernnemndas vedtak 18. mai 2005, som jeg kommer tilbake til, antar vi at disse klage- ne etter hvert vil opphøre helt. Grunnlaget for selskapenes kontraherings- nektelser i skadeforsikring var at klagerne hadde vært dårlige betalere i en eller annen form, dvs. i det aktuelle forsikringsselskap, hos andre selskaper eller i forhold til andre kreditorer. Selskapene begrunnet denne prak- Kontraheringsnektelser og betalingsanmerkninger av Jørgen Urbye Jørgen Urbye jorgen@forsikringsklagekontoret.no Jørgen Urbye er cand. jur. fra 2000, og har arbeidet ved Forsikringsklagekontoret (FKK) fra samme tidspunkt. Han er nå advokatfullmektig ved FKK. sis med at personer som er og har vært dårlige betalere statistisk sett er en dårlig risiko for selskapet i relasjon til skadeutbetalinger og antall skader. For å få opplysninger om informasjon om betalingsanmerkninger hos potensielle kun- der, innhentet de fleste selskapene kredittopp- lysninger før tegning. Etter vedtak i Person- vernnemnda 18. mai 2005 har imidlertid bran- sjen akseptert at det ikke skal innhentes kre- dittopplysninger i forbindelse med risikovur- deringen fra potensielle forsikringskunder. Vinteren og våren 2004 opplevde vi ved Forsikringsklagekontoret (FKK) en betydelig økning i antall henvendelser fra personer som ikke fikk tegnet forsikring. Dette gjaldt i første rekke skadeforsikringer som bilansvar-, kasko-, hus-, innbo- og reiseforsikringer. Kontoret både får og har fått henvendelser om kontraheringsnektelser og høye premier i livsforsikring, men disse holdes utenfor her. 282 Kontraheringsnektelser og betalingsanmerkninger Ansvarsforsikring på bil Enhver som skal kjøre motorvogn, er pliktig til å tegne ansvarsforsikring på denne, jfr. Bilansvarsloven (BAL) § 15. Denne forsik- ringen skal dekke skader som motorvognen ’gjer’, jfr. BAL §§ 4 og 8. Med hjemmel i BAL § 17 er det gitt en forskrift om trafikk- trygd. Fra forskriftens § 3 hitsettes: Godkjent trygdelag har plikt til å slutte avtale med den som krever det fordi han skal trafikk- trygde motorvogn etter § 15 i bilansvars- loven. Men trygdelaget kan fastsette i sine vedtekter at bare de som hører til visse yrkes- eller interessegrupper eller er bosatt i et be- stemt område har rett til å få slik avtale med laget. Vedtekter som her nevnt skal meldes til Vegdirektoratet. Forskriften pålegger altså som hovedprinsipp de forsikringsselskapene som tilbyr ansvars- forsikring for motorvogn, å tegne forsikring med den som måtte ønske dette. Selv om selskapene burde være kjent med forskriften, gjaldt ca 85 % av henvendelsene i 2004 om kontraheringsnektelse til FKK bil- ansvarsforsikring – ofte i tillegg til andre forsikringer. Etter at FKK gjorde selskapene oppmerksomme på bestemmelsen, erkjente selskapene stort sett at de måtte tilby klageren slik forsikring, dog med unntak av de tilfelle- ne der klageren skyldte det aktuelle selskapet penger. Det tilbudet selskapene kom med var imid- lertid ofte tilbud med meget høy premie, van- ligvis fra kr 10 000 til kr 25 000. Begrunnelsen fra selskapet var at personer med betalingsan- merkninger innebar en større risiko enn per- soner uten betalingsanmerkninger. Jeg viser til uttalelse nr. 5551 fra Forsikringsskade- nemnda1 . Sikrede hadde en bonus på 60 % og hadde tidligere betalt ca. kr 2 500 i premie. Pga. betalingsanmerkninger fremsatte selska- pet et premiekrav på kr 10 000. Nemnda la til grunn at selskapet ikke hadde grunnlag for en slik økning av premien. Øvrige forsikringer Når det gjelder øvrige forsikringer, finnes det ingen konkret lovbestemmelse som pålegger selskapene å tegne forsikring med den som måtte ønske det. Dette innebærer imidlertid ikke at selskapene står helt fritt i valg av kunder. Professor Trine-Lise Wilhelmsen har i en artikkel i Norsk Forsikringsjuridisk For- enings Publikasjoner, hefte 69 (fra 1995), antatt at det må kunne utledes av forsikrings- avtalelovens system at nektelse av å tegne forsikring må ha en saklig begrunnelse. Etter hva FKK erfarer, er det stort sett enighet i bransjen om denne regelen. Proble- met er imidlertid hva som er å anse som en saklig grunn til kontraheringsnektelse. Personvernnemnda Datatilsynet ga forsikringsselskapene ny kon- sesjon 30.4.04. Konsesjonen tillot ikke at sel- skapene kunne foreta kredittsjekk med hen- blikk på risikovurdering. På vegne av bran- sjen klaget Finansnæringens Hovedorganisa- sjon (FNH) konsesjonsvilkåret inn for Per- sonvernnemnda, som fattet vedtak 18.5.05. Fra vedtaket hitsettes: Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering om at bruk av kredittopplysninger til risikovurdering er uforenlig med det opp- rinnelige formålet med innsamlingen, og at bruken av kredittopplysninger til risiko- vurdering dermed forutsetter et informert samtykke fra den registrerte, jf. person- opplysningsloven § 11 første ledd litra c. Bransjen har uttalt at den nå vil etterleve dette vedtaket.1 Uttalelsene fra FSN kan finnes på Forsikringsklage- kontorets hjemmeside, www.forsikringsklagekontoret.no 283 Kontraheringsnektelser og betalingsanmerkninger Justisdepartementets lovforslag Justisdepartementet fremmet 31.5.05 et lov- forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person for- sikring på vanlige vilkår. Forslaget medfører en endring i FAL ved at det blir tilføyd to nye paragrafer, §§ 3-10 og 12-12. Det fremgår av høringsbrevet fra departe- mentet at årsaken til forslaget er at rettstilstan- den har vært noe uklar i hvilken grad selska- pene har en kontraheringsplikt. Fra hørings- brevet hitsettes: Å bli nektet forsikring kan ramme den en- kelte tungt. Forskjellige slags forsikringer utgjør i dag en vesentlig del av folks følelse av trygghet, og forsikringsselskapene spiller også i sin markedsføring på behovet for den tryggheten som forsikring gir. En nektelse av å tilby en person en alminnelig forsikrings- tjeneste vil derfor gjerne innebære at ved- kommende opplever å bli nektet en grunnleg- gende trygghet. Når det gjelder lovpålagte forsikringer, kan en nektelse av å tilby forsik- ring innebære at vedkommende ikke lovlig kan utøve en bestemt type aktivitet eller virksomhet. Også enkelte andre typer forsik- ringer enn de lovpålagte er nødvendige for å delta i samfunnslivet på vanlig måte. For eksempel kreves det som regel boligforsikring for å få boliglån. Departementet mener på denne bakgrunn at det er grunn til å reise spørsmål om loven bør stille visse krav til sakligheten av den vurderingen som et for- sikringsselskap foretar når det nekter å tilby en person et forsikringsprodukt på vanlige vilkår, og videre om vedkommende etter lo- ven bør ha rett til å få en begrunnelse for avslaget og rett til å bringe spørsmålet om sakligheten av denne inn for Forsikrings- skadenemnda, som er opprettet som tviste- løsningsnemnd i medhold av forsikrings- avtaleloven § 20-1. I høringsbrevet har departementet bedt spesielt om at høringsinstansene uttaler seg om beta- lingsanmerkninger som grunnlag for kontra- heringsnekt. For øvrig uttaler departementet: Mye kan derimot tale for at betalings- anmerkninger ikke bør kunne anses som et forhold som tilsier at det foreligger en så betydelig forhøyet skaderisiko at forsikring uten videre bør kunne nektes med begrun- nelse i risikovurderinger. En slik nektelse kan også medføre at man legger stein til byrden for personer som allerede er i en vanskelig situasjon, for eksempel på grunn av sykdom eller samlivsbrudd, ved å nekte vedkommende for eksempel bolig- og innbo- forsikring. Forsikringsskadenemnda Forsikringsskadenemnda har behandlet flere saker som gjelder kontraheringsnektelse. Jeg viser til FSN 3337, 3611, 4228, 4563, 4729, 5551, 5655, 5656, 5707, 5722 og 5723. I flere av disse uttalelsene var imidlertid ikke beta- lingsanmerkninger noe tema. Ved gjennomgang av nemndpraksis kan jeg ikke se at nemnda har akseptert noen kon- traheringsnektelse med begrunnelse i at beta- lingsanmerkninger medfører økt risiko. Det kan likevel synes som om nemnda ikke har avvist selskapets anførsel av prinsipielle grunner. Fra FSN 5656 hitsettes: Etter flertallets syn kan ikke betalings- anmerkning i offentlig register alene gi sel- skapet rett til å nekte å tegne en villaforsikring, med mindre selskapet sannsynliggjør at per- soner med betalingsanmerkninger statistisk har høyere skadefrekvens enn andre. Selska- pet har ikke fremlagt noen statistikk som eventuelt kan underbygge en slik påstand. Etter at Personvernnemnda kom med sitt for- annevnte vedtak av 18.5.05, var det ikke nød- vendig for Forsikringsskadenemnda å ta stil- 284 Kontraheringsnektelser og betalingsanmerkninger ling til om selskapene kunne nekte kontrahe- ring med begrunnelse i at betalingsanmerk- ninger medfører økt risiko. Nemnda uttalte likevel i FSN 5722: Reglene om bonustap som følge av skade gir relevant uttrykk for betydningen av klagers skadehistorikk. Han har nå opparbeidet 60 % bonus, og nemnda kan ikke se at den omsten- dighet at klager periodevis har vært en dårlig betaler, bør ha noen innvirkning på selska- pets vurdering av skaderisikoen. I noen av sakene der kunden har vært en dårlig betaler, har selskapet fått helt eller delvis medhold. Dette har imidlertid ikke vært be- grunnet i risikobetraktninger, men det har vært begrunnet med manglende tillit i kon- traktsforholdet. Jeg viser til FSN 5656 der det heter: Flertallet viser til at betalingsmislighold med- fører merarbeid og omkostninger for selska- pet. Tre gjentatte betalingsmislighold ved tegning av samme type forsikring i løpet av de to siste årene er et brudd på tillitsforholdet mellom partene og gir selskapet saklig grunn til å frykte for nye tilfeller av mislighold. En spesiell sak, som også kan nevnes her, er FSN 4563. Klager var personlig konkurs. Selskapet anførte at salg av forsikring innebar at selskapet ga kreditt både ved tegning og ved fornyelse, og at søkers kredittverdighet derfor var en saklig begrunnelse for kontraherings- nektelse. Dette ble akseptert av nemnda. Det bør imidlertid også tilføyes at klager hadde fått tegnet forsikring i et annet selskap da saken ble behandlet i nemnda. Oppsummering Med bakgrunn i Personvernnemndas uttalel- se, Justisdepartementets lovforslag og uttalel- sene fra Forsikringsskadenemnda burde ikke FKK motta flere klager som gjelder kontrahe- ringsnektelse med begrunnelse i betalingsan- merkninger. Etter hva jeg forstår, har bransjen ved FNH akseptert Personvernnemndas utta- lelse. Videre har selskapene akseptert samtli- ge uttalelser fra Forsikringsskadenemnda der klageren har fått medhold. Når dette skrives, mottar imidlertid vårt kontor fremdeles slike klagesaker. Det er å håpe at bransjen kan omstille sine kontraheringsrutiner med det første. Forsikringsskadenemnda synes derimot å akseptere kontraheringsnektelse som er be- grunnet med at kunden tidligere har mislig- holdt sine forpliktelser i det selskapet han søker forsikring. Nøyaktig hvor mange mis- lighold som skal til for at selskapet skal kunne nekte forsikring er noe uklart, men ut fra de uttalelsene som foreligger fra Forsikrings- skadenemnda, kan man vel tillate seg å anta at det går en grense på om lag tre mislighold. Det er dessuten uklart hvor gamle mislighold sel- skapene kan ta hensyn til. Enkelte selskaper har uttalt at de ikke tar hensyn til mislighold som er eldre enn tre år. Dette kan synes som en hensiktsmessig regel.