Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap

7 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskapNFT 1/2004 Innledning Grunnlagsrenten uttrykker livsforsikringssel- skapenes renteforpliktelse overfor sine kun- der, og er det avkastningsnivået for kapital- forvaltningen selskapene legger til grunn ved beregning av premier og premiereserver. Når grunnlagsrenten er for eksempel 4 prosent, må selskapet oppnå minst 4 prosent årlig avkastning på kundenes midler for at avkast- ningen sammen med de innbetalte premier skal være tilstrekkelig for oppfyllelse av sel- skapets forpliktelser. Jo lavere grunnlagsren- ten er, jo høyere må de beregnede premiene rimeligvis være for at den beregnede premie- reserven (avsetningen) skal være tilstrekkelig. Valget av grunnlagsrente i norsk livsforsik- ring påvirkes av rentenivået i samfunnet, og grunnlagsrenten har følgelig variert over tid. Som følge av lavrentepolitikken rett etter andre Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap av Hanne Myre Aktuar Hanne Myre er leder for forsikringsfaglig seksjon i Kredittilsynet (Financial Supervisory Au- thority of Norway). Hanne Myre hanne.myre@kredittilsynet.no I Norge ble maksimal grunnlagsrente for nye livsforsikringskontrakter satt ned til 3 prosent allerede i 1993. Fra og med 1. januar 2004 er den maksimale grunnlagsrente også for ny opptjening på etablerte livsforsikringskontrakter innen kollektiv pensjonsforsikring satt ned til 3 prosent. Aktuar Hanne Myre i Kredittilsynet redegjør i denne artikkelen for bakgrunnen for dette tiltaket. verdenskrig ble den satt ned til 2,25 prosent ved grunnlagsskiftene i 1946. Ved innfør- ingen av 1955-grunnlaget (kapitalforsikring) og 1956-grunnlaget (renteforsikring) ble ren- ten igjen satt opp til 3 prosent, og ved selska- penes siste store felles grunnlagsrevisjon i 1963 ble den satt opp til 4 prosent. Alle disse forsikringstekniske beregningsgrunnlag ble utarbeidet av livsforsikringsselskapene i felles- skap etter en omfattende prosess, og godkjent av det daværende tilsynsorgan Forsikrings- rådet. På begynnelsen av 1980-tallet inntrådte et nytt konkurranseklima i norsk livsforsikring. Beregningsgrunnlagene ble i stadig større grad utarbeidet i og for de enkelte selskap. Fra 1989–90 inntrådte også et nytt tilsynsregime, 8 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap som innebar at beregningsgrunnlagene ikke lenger skulle forhåndsgodkjennes av tilsyns- myndighetene, men bare meldes i henhold til nærmere angitte forskriftsbestemmelser. 1980-tallet var kjennetegnet av de såkalte ”rabatt-grunnlagene”. Formelt sett tegnet man fortsatt kontrakter på 1963-grunnlagene (med 4 prosent grunnlagsrente), men i realiteten ble premier og premiereserver regnet på høyere grunnlagsrente første del av forsikringstiden. Differansen i forhold til premier og reserver etter 1963-grunnlagene ble uttrykt som pro- sentvise ”rabatter” på disse grunnlagene. I kollektiv pensjonsforsikring var 8 prosent i oppsettelsestiden (og 4 prosent i utbetalings- perioden) en vanlig modell. I individuell for- sikring var 10 prosent de første 10 år (og 4 prosent deretter) den vanligste løsning. Rentenivået var på 1980-tallet så høyt (og det hadde i tillegg bare beveget seg i én retning siden 1940-tallet) at slike de facto grunnlags- renter ikke fortonte seg som spesielt ubetryg- gende. I tillegg hadde selskapene på dette tidspunkt store bonusfond. Da rentenivået atter sank (1991–92), måtte Kredittilsynet likevel – som et første soliditetstiltak overfor livsfor- sikringsselskapene – fremme forbud mot ”ra- battgrunnlagene”, og påbud om å gå tilbake til (høyst) 4 prosent grunnlagsrente. Som ledd i en pakke med mer omfattende soliditetstiltak to år senere (1993–94) ble den maksimale grunnlagsrente for nye kontrakter satt til 3 prosent. Eksisterende kontrakter fikk imidler- tid beholde 4 prosent, slik at selskapenes gjennomsnittlige renteforpliktelser fremdeles ligger nærmere 4 enn 3 prosent. Samtidig er det relativt stor samstemmighet i makroøkonomiske fagmiljøer om at man må forvente et lavt rentenivå i de nærmeste årene, og at det var høyrenteperioden på 1970- og 80-tallet som var unormal i et historisk per- spektiv. Dette gjelder også for Norge, selv om rentenivået her lenge var høyere enn i for eksempel USA og EU. Dette var bakgrunnen for at Kredittilsynet våren 2003 så behovet for en reduksjon av den maksimale grunnlagsrente til 3 prosent også for ny opptjening på etablerte kontrakter innen- for kollektiv pensjonsforsikring. Saken ble fremmet i brev til Finansdepartementet av 23. april 2003 med utkast til høringsnotat og nødvendige forskriftsendringer, og departe- mentet sendte den på høring med frist 1. august 2003. Forskriftsendringene ble fastsatt 24. november 2003 med virkningstidspunkt 1. januar 2004. Med hjemmel i forskriften har Kredittilsynet senere fastsatt tekniske over- gangsregler for perioden frem til utgangen av 2005. Nærmere om Kredittilsynets vurderinger Ved å benytte en lavere grunnlagsrente vil premiene øke, og dermed forsikringsfondets størrelse. På lang sikt vil imidlertid den faktis- ke kostnadsøkning kunne bli vesentlig dem- pet fordi lavere grunnlagsrente vil kunne øke det årlige overskudd, og gi en mer robust og stabil forvaltning, som igjen over tid øker mulighetene for høyere avkastning. I de fleste livsforsikringsselskapene ligger de gjennomsnittlige rentegarantiene på forsik- ringsfondet på rundt 3,7 prosent. Når det spesielt gjelder kollektiv pensjon, ligger om lag 90 prosent av forsikringskontraktene (målt etter oppsamlet kapital) med en grunnlagsren- te på 4 prosent. I Kommunal Landspensjons- kasse (som hovedsakelig forsikrer ansatte i norske kommuner og kommunale foretak) ligger renten i samtlige pensjonsordninger på 3 eller 3,4 prosent. Flertallet av de private livsforsikringssel- skapene trenger en gjennomsnittlig kapitalav- kastningsrente per år på om lag 3,7 prosent for å innfri sine pensjonsforpliktelser uten å måtte gjennomføre særskilte tiltak. Sett på denne bakgrunn konstaterer man at den svake av- kastningen de siste årene har medført proble- mer for selskapene. Selskapene har måttet 9 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap trekke på tilleggsavsetningene1 (”bonusfond”) for å unngå regnskapsmessig underskudd og dermed belastning av egenkapitalen. Aksjeporteføljene lå ved inngangen til 2003 på et gjennomgående lavere nivå enn i de foregående år. Virkningen av et eventuelt ytterligere fall i aksjemarkedene i 2003 eller i tiden fremover, ville derfor isolert sett ha mindre negativ resultateffekt for livsforsik- ringsselskapene enn i de to foregående årene. På den annen side ville heller ikke gevinstene bli særlig store dersom aksjekursene igjen skulle stige.2 Norges Bank har ved flere an- ledninger gjennom 2003 gjennomført en re- duksjon i styringsrenten, og man kan få en utvikling der det langsiktige rentenivået i Norge vil kunne falle ytterligere. Det langsik- tige rentenivå er noe lavere i mange andre land. Med en langsiktig rente i størrelsesorden 5 prosent eller lavere kan flere livsforsikrings- selskap stå overfor problemer med å unngå gjentatte regnskapsmessige underskudd, spesielt dersom rentenedgangen skulle falle sammen med et verdifall på investeringer i aksjer og eiendom. En situasjon med hyppigere underskudd i et livsforsikringsselskap, vil kreve gjentatte til- føringer av egenkapital fra eierne (dersom det ikke kan trekkes på tilleggsavsetninger) eller kan bidra til at selskapet foretar situasjonsbe- stemte nedsalg av aktiva med høy risikovekt for å redusere beregningsgrunnlaget for kapi- taldekningen.3 En slik utvikling kan med andre ord påskynde tiltak som enten er lite ønskelige sett fra livsforsikringsselskapets (og forsikringskundenes) side eller som motvir- ker mulighetene for å oppnå en god langsiktig avkastning på pensjonskapitalen. Livsforsikringsselskapene bør av flere grun- ner ha robust soliditet. Et hovedhensyn er at forsikringskundenes rettigheter skal være be- tryggende sikret under skiftende konjunktu- rer. Robust soliditet vil dessuten gi et selskap den handlefrihet som er nødvendig for at selskapet skal oppnå et avkastningsnivå til- strekkelig til å hevde seg i konkurransen med andre alternative pensjonsinnretninger og spa- reformer. For at norske pensjonsinnretninger skal kunne hevde seg i konkurranse med andre norske og utenlandske tilbydere av spare- og pensjonsprodukter trengs det et regelverk for soliditet som gir muligheter for konkurranse- dyktig avkastning, det være seg i livsforsik- ringsselskap eller pensjonskasser. På den annen side kan robust soliditet, av- hengig av det kapitalgrunnlag soliditeten hvi- ler på, medføre svekket egenkapitalavkastning og således være vanskelig å forene med de interesser eierne har som investorer i pensjonsinnret- ningen eller svekket konkurranseevne dersom krav til premie blir for høyt eller svekket konkurranseevne dersom deler av årets overskudd ikke tilbakeføres til kunde- ne med endelig virkning. Soliditetssikringssystemet i livs- og pensjons- forsikring i Norge er komplisert, men inne- holder følgende hovedelementer: tiltak som skal sikre at premienivået er betryggende i forhold til de forpliktelser pensjonsinnretningen påtar seg. Viktigst er det forskriftsfastsatte maksimum for hvil- ket fremtidig avkastningsnivå ved kapital- forvaltningen pensjonsinnretningen kan legge til grunn ved premieberegningen (grunnlagsrenten). Premien for en og sam- me ytelse varierer omvendt proporsjonalt med grunnlagsrentens størrelse, f.eks. kre- ves det normalt 25 til 30 prosent høyere premier dersom en bare kan påregne 3 pro- sent avkastning hvert år i stedet for 4 pro- sent. Grunnlagsrenten definerer nivået på pensjonsinnretningens egen kapitalforvalt- ningsrisiko, der risikoen øker med den rente, dvs. det avkastningskrav, som settes. beregningen av pensjonsinnretningens for- sikringsmessige avsetninger som uttrykk for kontantverdien av de forsikringsforplik- 10 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap telser man har påtatt seg. Vesentlig for størrelsen av avsetningene er den grunn- lagsrente som legges til grunn ved kontant- verdiberegningen, og størrelsen varierer omvendt proporsjonalt med grunnlagsrent- ens størrelse. I Norge benytter man samme rente både ved beregning av premier og ved beregning av premiereserven. I EUs regel- verk er det gitt regler med henblikk på å sette et maksimum for den grunnlagsrente som kan benyttes ved beregningen av avset- ningene til enhver tid. eiendeler som motsvarer de forsikrings- messige avsetninger skal undergis forsvar- lig forvaltning i henhold til utførlige regler som inneholder både kvantitative og kvali- tative begrensninger når det gjelder risikoer knyttet til avkastnings- og verdinivå for ulike plasseringer. minstekrav til pensjonsinnretningens kapi- talreserver, dvs. kapital ut over den del av forvaltningskapitalen som medgår til dek- ning av forsikringsmessige avsetninger, re- elt fastsatt som det høyeste av minstekrav til ansvarlig kapital og minstekrav til solvens- marginkapital. Kapitalreserven vil kunne trekkes inn til dekning av underskudd mv. som truer pensjonsinnretningens evne til å oppfylle sine forsikringsforpliktelser. Et realistisk bilde av en pensjonsinnretnings kapitalreserver forutsetter realistisk bereg- ning av forsikringsmessige avsetninger. I EUs regelverk for livsforsikringsselskap er det bare gitt regler om minstekrav til solvens- marginkapital. bufferkapital ut over minstekrav til pensjons- innretningens kapitalreserver, som inklu- derer ansvarlig kapital ut over minstekrav, kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger (til forsikringstekniske reserver). Det gjelder for tiden ikke minstekrav til et selskaps bufferkapital, og størrelsen vil bero på mar- kedsutvikling og selskapets egne disposi- sjoner. Etter bestemmelsene i forsikringsvirksomhets- loven § 7–6 første ledd skal Kredittilsynet føre kontroll med forsikringsselskap for å påse at de premier som benyttes i forsikring gir sikkerhet for oppfyllelse av de inngåtte forsikringsavtaler. Kredittilsynet skal også se til at premiene står i rimelig forhold til den risiko som overtas og i forhold til forsikrings- selskapets økonomi. Det vises også til lovens § 7-7, hvor det fremgår at Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er betryggende og rimelige. I det store flertallet av de private kollektive pensjonsordningene anvendes i dag en grunn- lagsrente på 4 prosent ved beregning av pre- mier og premiereserver. Dersom resultatet av et livsforsikringsselskaps kapitalforvaltning ikke minst ligger på et tilsvarende nivå, svik- ter en viktig forutsetning for det premienivå som benyttes, og de premiemidler livsforsik- ringsselskapet årlig tilføres, vil da vise seg å være utilstrekkelige i forhold til økningen i pensjonsforpliktelsene. Ved avvik av betyd- ning vil Kredittilsynet være henvist til å kon- statere at livsforsikringsselskapets premieni- vå i så fall ikke er i samsvar med forsikrings- virksomhetsloven § 7–6. På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor men- te Kredittilsynet (våren 2003) at livsforsik- ringsselskap som anvender en grunnlagsrente høyere enn 3 prosent i premietariffen, måtte sette renten ned til høyst 3 prosent med virk- ning fra 1. januar 2004. Dette tiltaket vil primært redusere risikoen for at det oppstår underskudd i livsforsikringsselskapet. Eksem- pelvis vil et selskap som i dag opererer med en grunnlagsrente på 4 prosent, gjennomgående fremvise et underskudd dersom avkastningen på selskapets midler er under 4 prosent. Er grunnlagsrenten i livsforsikringsselskapet 3 prosent, vil underskudd gjennomgående først inntre når avkastningen er under 3 prosent. Med underskudd menes her en situasjon der en må trekke på tilleggsavsetninger (”bonus- fond”) eller egenkapital for å innfri sine pen- sjonsforpliktelser. Kredittilsynet mente (våren 2003) at premi- 11 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap ereserven knyttet til allerede opptjente rettig- heter (for pensjonister og aktive medlemmer) fortsatt skulle beregnes ut fra en grunnlags- rente på 4 prosent i livsforsikringsselskapene. En slik grunnleggende omregning (fra 4 til 3 prosent) ville medført en økning i livsforsik- ringsselskapenes beregnede premiereserve på fra 15 til 20 prosent, sammenliknet med en situasjon der en benytter 4 prosent som grunn- lagsrente. Kredittilsynet foreslo derfor en mer gradvis tilnærming, der de rettigheter som opptjenes etter 1. januar 2004 maksimalt skal beregnes ut fra en grunnlagsrente på 3 prosent. I eksis- terende kollektive pensjonsavtaler vil dette kravet altså gjelde for nye rettigheter som opptjenes av de ansatte, herunder ved lønns- økninger, samt nye ansatte i foretaket. Den årlige premie vil få et løft som trolig vil ligge i størrelsesorden 25–30 prosent for de fleste pensjonsordninger der grunnlagsrenten i dag er 4 prosent. Den økonomiske belastning for forsikrings- takerne av det foreslåtte tiltak, vil imidlertid på sikt kunne bli betydelig mindre fordi det årlige resultatet i selskapet vil kunne bli langt bedre enn om man fortsatt hadde benyttet en grunnlagsrente på 4 prosent. Et bedre resultat gjør at større beløp kan tilbakeføres til kunde- ne. Det må antas at i enkelte tilfeller vil årlig netto premie, dvs. premie med fradrag for tilbakeført overskudd, etter få år bare øke relativt moderat i forhold til om en grunnlags- rente på 4 prosent blir beholdt (forutsatt at avsetning til tilleggsavsetning holdes på et moderat nivå). En redusert grunnlagsrente vil for øvrig gi andre økonomiske fordeler for foretakene og livsforsikringsselskapet. Dette må dels ses på bakgrunn av at man får bedre muligheter i selskapet til å oppnå en mer optimal langsiktig forvaltning av pensjonsmidlene, ved at man får en større mulighet til bygge opp buffer- fond i form av tilleggsavsetninger i perioder med overskudd. Kredittilsynet antok at innføring av en lave- re grunnlagsrente ikke burde reise store pro- blemer i foretak som har forholdsvis stort premiefond4 eller der foretaket har økono- miske muligheter til å finansiere den høyere premien som følger av lavere grunnlagsrente. I en overgangsperiode vil det imidlertid kun- ne være en likviditetsmessig merbelastning i en del foretak. Som nevnt foran sendte Finansdepartemen- tet spørsmålet om reduksjon av den maksima- le grunnlagsrente til 3 prosent også for ny opptjening på etablerte livsforsikringskontrak- ter på høring, basert på Kredittilsynets utkast til høringsnotat. I sin høringsuttalelse ga Kredittilsynet en supplerende redegjørelse med utgangspunkt i den senere tids utvikling på finansområdet. Kredittilsynet pekte på at situasjonen i finansmarkedet, og utviklingen i rentemarkedet spesielt, gjør det nødvendig å innføre slike regler så snart som praktisk mulig. I begynnelsen av juni 2003 lå effektiv rente på statsobligasjoner med løpetid 10 år på om lag 4,3 prosent. Statsobligasjonsrenten var i be- gynnelsen av august 2003 på om lag 5,2 prosent, og ligger for tiden (medio januar 2004) på om lag 4,5 prosent. De internasjonale og nasjonale forholdene tilsier at vi ikke vil komme tilbake til en situasjon med relativt høye renter de nærmes- te årene, slik vi hadde i årene fra og med 2000 til og med 2002. I denne perioden hadde vi et noe høyere nivå for lange renter som ga en generell rimelig god margin i forhold til av- kastningsforpliktelsene i pensjonsinnretnin- gene. Renten for 10 års statsobligasjoner lå da mellom 6 og 7 prosent. Det var derfor etter Kredittilsynets oppfat- ning ingen grunn til å utsette overgangen til et rentegrunnlag på 3 prosent. Et slikt rente- grunnlag gir vesentlig bedre muligheter for overskudd og oppbygging av bufferkapital, noe som kan muliggjøre en mer allsidig inves- teringsportefølje (inklusiv en høyere aksjean- del) og som igjen kan gi høyere avkastning til 12 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap beste for kunder og livsforsikringsselskap. Det skal i denne sammenheng vises til for- skrift 15. september 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 2 første ledd, som lyder: Premien på livsforsikringskontrakter kan ikke beregnes på grunnlag av en avkastning av forvaltet kapital (grunnlagsrente) som er høyere enn 3 prosent p.a. Grunnlagsren- ten skal settes til 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner, dersom dette gir en rentesats under 3 prosent p.a. Kredittilsynet fastsetter slik lavere grunn- lagsrente innen 1. desember før det kalen- deråret den gjøres gjeldende. Det følger således av § 2 i forskrift 15. sep- tember 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring at grunnlagsrenten skal settes til 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner, dersom dette gir en rente- sats under 3 prosent p.a. Dette innebærer at dersom statsobligasjonsrenten ligger under 5 prosent, har Kredittilsynet en plikt til å redu- sere høyeste tillatte grunnlagsrente ytterlige- re. Kredittilsynet legger til grunn at reduksjo- nen må ha en varig karakter før grunnlagsren- ten må reduseres, samt at det vil være naturlig å se hen til hva som skjer i andre europeiske land når en bedømmer om det foreligger plikt til å redusere grunnlagsrenten. Det kan imid- lertid nevnes at lange Eurorenter i juni 2003 var nede på under 4 prosent, og at en trolig må vente diskusjon om fastsetting av grunnlags- renten i flere europeiske land. Eurorenten ligger i dag på i overkant av 4 prosent. Utvik- lingen de siste ukene tyder på at en ytterligere reduksjon av grunnlagsrenten nå ikke er på- krevd på kort sikt, men usikkerheten i finans- markedene er så stor at en ikke kan utelukke en slik situasjon. Kredittilsynet legger til grunn at hensynet bak denne bestemmelsen, som er basert på EUs livsforsikringsdirektiv, tilsier at grunn- lagsrenten i dagens situasjon (og hensett til sannsynlig rentenivå i årene fremover) ikke bør settes høyere enn 3 prosent for ny opptjen- ing i kollektive pensjonsordninger i livsfor- sikringsselskap og pensjonskasser.5 Selv om rentenivået har steget noe i forhold til det lave nivået i juni 2003, vil det ut fra tilsynsmessige vurderinger være uforsvarlig ikke å ta en situasjon med vedvarende lave rentenivåer alvorlig. Lavere grunnlagsrente for eksisterende avsetninger i kollektive pensjonsordninger Kredittilsynet har i tidligere brev til Finansde- partementet gått inn for at avsetninger for tidligere opparbeidede rettigheter blir styr- ket. Det er skissert et konkret forslag hvor oppreserveringen gjennomføres over et tids- intervall på fire år for private pensjonskasser. Når det gjelder kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskap, uttalte Kredittilsynet at man tar sikte på å komme tilbake til denne problemstillingen på et senere tidspunkt. Kredittilsynets generelle utgangspunkt var at det er et klart behov for å forsterke avsetnin- gene i norske pensjonsinnretninger for å sikre at disse kan innfri sine forpliktelser når de forfaller til utbetaling. I en samlet vurdering av soliditetsmessige tiltak fra Kredittilsynets side, la man også til grunn at de forsikrings- fond som er knyttet til opptjente pensjonsret- tigheter i private pensjonskasser blir styrket over en viss tidsperiode, som var foreslått til fire år. Når det så gjelder livsforsikringssel- skapene, legger Kredittilsynet til grunn at et tilsvarende behov for oppreservering er til stede. Livsforsikringsselskapene ligger imid- lertid pr. i dag på et lavere nivå for årlige renteforpliktelser enn i pensjonskasser med rentegarantier på 4 prosent. Dette innebærer med andre ord at livsforsikringsselskapene har relativt sett et høyere fond enn det som gjelder i de aktuelle pensjonskasser. Kredittilsynets vurdering på det aktuelle 13 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap tidspunkt var at pensjonskassene måtte for- sterke avsetningene over en periode på ett til to år (avhengig av hvilken opptrappingsperi- ode som eventuelt ble besluttet), før disse var på samme nivå med hensyn til avsetninger som de fleste livsforsikringsselskap. Fra og med dette tidspunkt burde livsforsikringssel- skap og pensjonskasser i prinsippet følge den samme plan for oppreservering. Her er det for øvrig viktig å merke seg at det ikke er mulig for livsforsikringsselskapene å få ekstra innbetalinger fra kundene for sikring av tidligere opparbeidede rettigheter. I praksis vil dette derimot være en mulighet for pen- sjonskassene, dersom foretaket ser det som ønskelig. I første rekke ville det imidlertid være generert overskudd i opptrappingsperio- den som anvendes til å dekke økt reservekrav. Det ville dermed etter dette opplegget ikke foreligge en situasjon som kan gi opphav til nevneverdige konkurransemessige uheldige forhold mellom ulike pensjonsinnretninger. Finansdepartementet valgte i denne om- gang ikke å følge opp Kredittilsynets forslag om redusert grunnlagsrente for allerede opp- tjente rettigheter. De vedtatte tiltak er således begrenset til ny opptjening for så vel livsfor- sikringsselskap som private pensjonskasser. For ordens skyld skal det her bemerkes at kommunale pensjonskasser allerede i 10 år har hatt 3 prosent grunnlagsrente, og disse er således ikke påvirket av soliditetstiltakene. Kredittilsynets forslag om økt adgang til å foreta og anvende tilleggsavsetninger Kredittilsynet nedsatte en arbeidsgruppe i 2003 med sikte på blant annet å foreta en gjennom- gang av de deler av regelverket som er knyttet til forvaltning av ytelsesbasert tjenestepen- sjonsforsikring i livsforsikringsselskap. I ar- beidsgruppens foreløpige rapport ”Tiltak for mer langsiktig forvaltning av pensjonsforsik- ringsmidler” avgitt i september 20036 , fore- slår Kredittilsynet ulike tiltak for å øke livs- forsikringsselskapenes risikobærende evne. Rapporten er oversendt Finansdepartementet, og i oversendelsesbrevet har Kredittilsynet fremhevet enkelte soliditetsfremmende tiltak. Ett av soliditetstiltakene fremhevet i over- sendelsesbrevet, er en økning i den maksimale grense for tilleggsavsetninger fra 8 til 12 pro- sent av premiereserven. Ordningen med til- leggsavsetninger ble innført gjennom solidi- tetstiltakene i 1993. De maksimale tilleggsav- setninger ble beregnet som differansen mel- lom premiereserven etter en referanserente på 3,5 prosent og premiereserven etter de respek- tive kontrakters faktiske grunnlagsrente (da hovedsakelig 4 prosent), dog slik at tilleggs- avsetningene uansett kunne utgjøre inntil 8 prosent av premiereserven. Etter hvert som det gjennomsnittlige rentekrav i selskapenes bestander synker som følge av senket maksi- mal grunnlagsrente, vil det på sikt være 8 pro- sent-regelen som utgjør den reelle begrens- ning. Tilleggsavsetninger representerer i utgangs- punktet en avsetningsadgang. Kun unntaks- vis har Kredittilsynet fremmet rettslige på- legg om å benytte denne avsetningsadgangen. Derimot har Kredittilsynet ved gjentatte an- ledninger henstilt til livsforsikringsselskap- ene om å foreta tilleggsavsetninger, innenfor de fastlagte rammer. Dette har vist seg å være et fornuftig råd. Selskap som hevdet at sann- synligheten for to eller tre dårlige år på rad med hensyn til kapitalavkastning var liten, og som derfor unnlot å foreta tilleggsavsetnin- ger, har måttet erkjenne at deres risikobæren- de evne hadde vært betydelig bedre i dag om de hadde fulgt Kredittilsynets henstilling. (Kredittilsynet rettet for øvrig en ny henstil- ling om det samme i desember 2003.) Selskapene har i bare beskjeden utstrekning fulgt Kredittilsynets anbefalinger. Etter 10 år er det avsatt om lag 6 milliarder kroner (som tilsvarer om lag 0,75 milliarder Euro). Maksi- male avsetninger utgjør etter gjeldende regler 14 Grunnlagsrente og soliditet i norske livsforsikringsselskap om lag 36 milliarder kroner (4,5 milliarder Euro). Om de maksimale tilleggsavsetninge- ne hele tiden hadde vært 12 prosent av premie- reserven og således utgjort om lag 54 milliar- der kroner i dag (6,8 milliarder Euro), hadde det neppe vært avsatt mer i praksis med den innfallsvinkel selskapene har hatt. Tvert i mot har flere selskap ansett det som et konkurran- sefortrinn å avsette mest mulig til premiefond, hvor midlene er tildelt kundene med endelig virkning, i stedet for til tilleggsavsetninger. Kredittilsynet har i oversendelsesbrevet til Finansdepartementet også foreslått at det åp- nes for at tilleggsavsetninger kan benyttes til å dekke negativ finansavkastning. Dette for- slaget er ment å bidra til mer hensiktsmessige rammebetingelser for å møte fremtidige perio- der med svingninger i verdiene på portefølje- ne i livsforsikringsselskapene. Avsluttende kommentarer Avslutningsvis skal det bemerkes at utviklin- gen i finansmarkedene i 2001 og 2002 har skapt en økt bevissthet omkring soliditets- spørsmål både hos tilsynsmyndighetene og i pensjonsinnretningene. Selv om 2003 viste seg å bli et relativt godt år for livsforsikrings- selskap og pensjonskasser, fordi den sterke oppgangen i aksjemarkedet delvis kompen- serte for den lavere avkastning på rentebæren- de papirer, er det i dag en helt annen erkjennel- se enn tidligere av at kapitalavkastning utover grunnlagsrenten ikke er noen selvfølge. Kom- binasjonen av denne økte erkjennelse, solidi- tetstiltakene som sådan og de brukbare resul- tatene i 2003 gjør at situasjonen ser lysere ut nå enn da tiltakene ble forberedt for om lag et år siden. Noter 1 Tilleggsavsetninger er midler som er allokert til den enkelte forsikringstaker, men som ikke er kreditert med endelig virkning og som etter nær- mere regler kan anvendes dersom selskapet ikke oppnår grunnlagsrenten (avkastningsgarantien) på premiereserven. 2 Livsforsikringsselskapene sett samlet har i 2003 oppnådd en avkastning på 7–8 prosent (kapital- avkastningsrente). 3 I Norge er livsforsikringsselskapene og pensjons- kassene underlagt de samme kapitaldekningsreg- ler som banker, de såkalte BIS-reglene. 4 Premiefondet kan etter nærmere regler benyttes for å betale fremtidige premier, samtidig som overskudd kan tilbakeføres til fondet. 5 Kredittilsynet gjør imidlertid oppmerksom på at de fleste EU-land har implementert denne be- stemmelsen slik at en reduksjon i høyeste tillatte diskonteringsrente (grunnlagsrente) bare vil gjel- de for nye forsikringsavtaler. Dette fremgår av en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe som ledd i EUs arbeid med revisjon av direktivenes solvens- regler (Solvency II prosjektet). Rapporten ”Re- port of the working group on life assurance to the IC Solvency Subcommittee”, datert 2002, om- handler blant annet anvendelsen av artikkel 20 i livdirektivet. 6 Rapporten er lagt ut på Kredittilsynets hjemme- sider: www.kredittilsynet.no