Foreløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 15,7 milliarder kroner før skattekostnad for 2016. Dette er et resultat på samme nivå som året før. Det forsikringstekniske resultatet anses som godt med en kombinertprosent på 85 (sum av skadeprosent og kostnadsprosent). Dette skyldes at forsikringsselskapene fortsatt har fokus på effektiv drift og dynamisk prising. I 2016 var erstatningene for vannskader i private boliger høyere enn brannerstatningene, noe som er svært uvanlig.
Finansinntektene for 2016 ble noe lavere enn i 2015. Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger*) og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) er omtrent som året før, samt at egenkapitalen i 2016 er styrket fra året før. Skadeprosenten i 2016 ble lavere enn i 2015 siden erstatningskostnaden er noe lavere enn året før. Kombinertprosenten (sum av skadeprosent og kostnadsprosent) er som i 2015 på 85.
*) Etter innføringen av Solvens II i 2016 er ikke lenger den tekniske beregningen av sikkerhetsavsetningen videreført.
Erstatningene i 2016 fordelt på hovedbransjer
Figuren nedenfor viser bransjefordelt bruttoerstatning i 2016 innenfor landbasert skadeforsikring. Totale erstatninger (eksklusive naturskader) var på 36,5 milliarder kr, hvor hovedtyngden av erstatningene er på motorvogn med 12,8 milliarder kr.
Personrelaterte skadeforsikringsprodukter sto for 6,5 milliarder kr av erstatningsvolumet i 2016. Disse produktene fordeler seg på den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, utover lov om yrkesskade (trygghetsforsikring), ulykkesforsikringer, barneforsikring, kritisk sykdom og behandlingsforsikring.
Premiene fordelt på hovedbransjer
For landbasert forsikring er premien ved utløpet av 2016 på 55,5 milliarder kr, og fordeler seg på hovedbransjene slik figuren over viser. Motorvognforsikring utgjør hele 37 prosent. Motorvogn omfatter alle typer kjøretøy slik som personbiler, lastebiler, busser, traktor, arbeidsmaskin og motorsykler. Personrelaterte skadeforsikringsprodukter står for nesten 16 prosent av premieinntektene, og disse produktene gjelder lovpålagt yrkesskadeforsikring, utover lov om yrkesskade (trygghetsforsikring), ulykkesforsikringer, barneforsikring, kritisk sykdom og behandlingsforsikring.
Utviklingen i helseforsikring
I de seneste årene har barneforsikringer, forsikringer av kritisk sykdom og behandlingsforsikringer vært markedsområder i vekst. Av figuren nedenfor ser en at antall forsikrede barn har stabilisert seg, mens antall forsikrede med behandlingsforsikringene fortsatt øker mye. Det er bedriftene som hovedsakelig tegner behandlingsforsikring for sine ansatte.
Hva dekker behandlingsforsikringen?
Det kan være noe varierende dekningsomfang fra ett forsikringsselskap til et annet, men hovedsakelig er det operasjoner, samt diagnostikk og fysioterapi/kiropraktikk som står for den største andelen av erstatningskostnadene. Samlet erstatningsbeløp i 2016 var på nesten 890 millioner kr. Når det gjelder antall skadetilfeller, er de fleste av typen fysioterapi, mens diagnoseutredning og operasjoner er det færre tilfeller av. Se figuren nedenfor.
Denne formen for forsikring kan sies å være et supplement til det offentlige helsevesenet, siden mye brukes til å gi forebyggende behandling som kan forhindre framtidig sykefravær.
Hvordan påvirket været skadebildet i 2016?
Norsk Naturskadepool er en skadeutligningspool som er obligatorisk for alle forsikringsselskap som tegner brannforsikring av bygninger og innbo i Norge. Skadetypene som dekkes under denne ordningen er storm, stormflo, flom, skred og jordskjelv og vulkanutbrudd. Ordningen har stort sett vært uforandret siden 1980, og av figuren nedenfor ser en helt klart at det er store variasjoner fra år til år. I enkelte år er noen store hendelser; slik som i 1992 (nyttårsstorm), i 1995 (flom Glomma og Lågen) og i 2011 med storm («Dagmar» og «Berit»). I 2016 var det et svært gunstig år med få store hendelser. Samlet erstatning i 2016 ble på 571 millioner kr. Dette er bare tredjedel av hva som inntraff i 2015. Det var en del nedbør i august på østlandsområdet, men dette medførte ikke så mye skader under naturskadepoolen. Med mye nedbør følger det likevel overflatevann og tilbakeslagsskader som dekkes under de ordinære vannskadene. Dette illustreres i tabellen nedenfor.
Selv om erstatningsbeløpet KPI-justeres, vil erstatningen også øke som følge av at det er flere bygninger og innbo som forsikret som følge av volumvekst. Samtidig vil den alminnelige velstandsøkningen også gjøre seg gjeldende med flere innredede kjellere og høyere standard på innredning. Prisstigningen på reparasjoner har også vært noe høyere enn generell endring i KPI.
Øvrige vannskader enn naturskadeflom – 6.august på Østlandet
I 2016 var det særlig én dag i august hvor det regnet ekstra mye på Østlandet og da særlig rundt Oslo. Disse nedbørsskadene forårsaket noen flomskader som dekkes under naturskadepoolen (se graf over), men mesteparten var overflatevann, tilbakeslag og stopp i avløp, som dekkes under de ordinære vannskadene. Det var rundt 3000 forsikringstakere som ble rammet av dette uværet 6.august, med erstatningsbeløp på rundt 350 mill. kr. I tabellen under vises disse vannskadene. En ser der at erstatningsbeløpene i 2016 ble på nesten 1,4 milliarder kr mot 1,1 milliarder kr i 2014 og 2015.
Brannskader etter værfenomen som lynnedslag
Figuren nedenfor viser antall skader og erstatning etter lynnedslag fra 1985 og fram til 2016. I 2014 var det et rekordår med mange forsikringsmeldte skader etter lynnedslag og hvor erstatningene ble på rundt 500 millioner kr. Mange av skadene etter lynnedslag gir kun brudd og kortslutning på elektrisk anlegg og apparater, og heldigvis ikke at bygningen tar fullstendig fyr. I 2015 og 2016 var det et normalår for forsikringsmeldte skader etter lynnedslag.
Skadeutvikling opp mot premien innen bygning og løsøre
I figuren nedenfor er forholdet mellom erstatningsbeløp og premie vist på private boliger og innbo, og for næringsbygg, kvartalsfordelt fra 1992 og fram til 2016. Siden næringsforsikringer er mer storskadeutsatt enn privat, vil resultatet dermed varierer mer fra periode til periode. Samtidig vil sesongsvingningen være utslagsgivende; om vinteren kan frostperioder innvirke på både brann og vann.
Regnvær i august 2016 påvirket skader på private boliger
Denne bransjegruppen består av innbo, villa og hytteforsikringer, samt spesielle verdigjenstander. Erstatningene i 2016 var på 7,5 milliarder kr, som er en økning på nesten 10 prosent fra 2015. Økningen skyldes i all hovedsak vannskader, og hvor en hendelse i august alene ga rundt 3000 vannskader og med ca. 350 mill. kr i erstatning.
Hvordan fordeles erstatningene på private boliger?
Av figuren over ser en at vannskadeerstatningene utgjør hovedtyngden i 2016, mens brannskadene betydde noe mindre. Vanligvis er det brannskadene som utgjør hovedtyngden, men i 2016 var erstatning etter brann på rundt 2,6 milliarder kr, mot vannskadene som ble erstattet med drøyt 2,7 milliarder kr. I gruppen øvrige skadetyper er det rettshjelp, ansvar, kaskoskader, matvarer i fryser og sanitærporselen.
Fravær av storskader på næringsbygg
På næring kan innslaget av storskader variere en del fra år til år. I 2016 var det få slike, mens det var en del mer i 2015. Totale erstatninger i 2016 på næringsbygg og løsøre beløp seg til 5,4 milliarder kr, mot 5,8 i 2015. I figuren nedenfor vises det at brannskadene utgjør hovedtyngden med et erstatningsbeløp på 2,4 milliarder kr, mens vannskadeerstatningene utgjør 1,4 milliarder kr.
Positiv utviklingen i tyveri, innbrudd, ran
I figuren nedenfor vises utviklingen fra 1992 fram til 2016 i antall skader og erstatning etter tyveri, innbrudd og ran innen både private boliger og næringsbygg. Som en ser av figuren har antallet vært nedadgående siden 2009 og særlig innen næringsbygg, som også omfatter butikker. Noe av nedgangen på næringsbygg kan skyldes bedre sikringstiltak i form av alarmer og fysiske stengsler.
Dyrere motorvognskader
I 2016 ble det erstattet skader på 816 500 kjøretøy med til sammen rundt 12,8 milliarder kr. Dette er en økning fra 2015 på nesten 7 prosent. Det er særlig økning for erstatninger etter kaskoskader, mens konsekvensen av en personskade stadig reduseres.
Stor reduksjon av biltyverier
Tyveri av og fra bil utgjør en stadig mindre andel av de totale erstatningene, noe som naturlig følger av sikrere biler, blant annet at nye personbiler har startsperre og kodet nøkkel. For ti år siden utgjorde erstatning etter biltyverier 8 prosent av totale motorvognerstatninger, mens de i 2016 bare utgjorde litt over 1 prosent av de samlede erstatningene på 12,8 milliarder kr. For ti år siden ble det stjålet mellom 13 og 14 000 kjøretøy i året, mens det i 2016 ble stjålet 3900 kjøretøy. Tilsvarende reduksjon har det vært i utviklingen av antall tyverier fra kjøretøy. For ti år siden ble det meldt inn rundt 20 000 slike skader, mens det i 2016 ble meldt 5000 slike tyverier. Se figuren nedenfor som viser utviklingen siden 1992 og fram til 2016. Fra 2015 til 2016 er det fortsatt færre tyveri fra kjøretøy, men erstatningene etter slike tyverier økte fra året før, så det som stjeles og ødelegges er tydeligvis dyrere, og muligens mer «målrettet».
Personskader i trafikken
Antall forsikringsmeldte personskader i 2016 økte svakt fra 2015, men er likevel på et lavere nivå enn i 2014. Erstatningene etter personskader i trafikken ble anslått til 1,1 milliarder kr i 2016, mot 1,3 milliarder kr i 2015. Det vil si ut at gjennomsnittserstatningen stadig synker, noe som betyr at personskadene er mindre alvorlige. Noe kan forklares med sikrere biler. Men syklister og fotgjengere er fortsatt en sårbar gruppe. I følge tall fra SSB er antall døde i trafikken i 2016 noe flere enn året før; 135 mot 117. I 2015 var antallet trafikkdrepte det laveste siden 1947. Reduksjon i antall politiregistrerte personskadeulykker i trafikken går fortsatt ned.
Forsikringsnæringens årsaksstatistikk viser at det er flest personskader forårsaket av motorkjøretøy på fredag ettermiddag, mens det skjer færrest personskader på søndagene. Dette har naturlig sammenheng med trafikktettheten. Men de mest alvorlige personskadene skjer lørdag kveld og natt til søndag.
Gunstig utvikling i yrkesskader
Yrkesskadeforsikring har vært lovpålagt siden 1990, og fra og med 1991 ble det innført refusjon til det offentlige på 1,2 av hver utbetalt krone fra yrkesskadeforsikringen. Alle tall i grafen nedenfor er inkludert denne refusjonen til NAV.
Yrkesskader har svært lang avviklingstid. Det kan ta lang tid fra skade inntreffer til den meldes forsikringsselskapet, og det kan ta lang tid å avklare årsakssammenheng og endelig utmåling av erstatning ut fra hvor varig skaden viser seg å bli. Det er særlig yrkessykdom hvor avviklingstiden er ekstremt lang. For skadeårganger på tidlig 90-tallet, kan det dreie seg om gjenopptak av eldre saker hvor skaden kan ha forverret seg vesentlig.
De samlede yrkesskadeerstatningene ser ut til å reduseres. Dette kan ha sammenheng med en del faktorer som har virket over tid. Blant annet at det er færre sysselsatte i risikoutsatte næringer; særlig i industrien. Det er videre færre som røyker og dermed færre tilfelle av KOLS. Bedre HMS-tiltak i bedriftene og ikke minst oppfølging av arbeidsmiljøet, har også bidratt positivt. Det er i tillegg innført flere tiltak fra det offentlige, slik som innføringen av tidsbegrenset uførestønad i 2004 og arbeidsavklaringspenger fra 2009. Et tilleggsmoment kan være at spesielt risikoutsatte yrker, særlig innen bygg og anlegg, kan være mangelfullt forsikret og kjent med ordningen, eller at de er selvstendig næringsdrivende.
Premienivået innen yrkesskadeforsikring har de siste ti årene blitt redusert i gjennomsnitt, men det kan selvsagt være store forskjeller innenfor de forskjellige yrkesgruppene. I figuren nedenfor vises utvikling av premie og erstatning per forsikret årsverk.
Økt reiseaktivitet gir flere skader på reiseforsikringene
I figuren over vises utviklingen av erstatninger etter reiseskader fra 2002 fram til 2016. Erstatningene er justert til dagens verdi ut fra KPI (konsumprisindeksen). Erstatninger etter reisesykdom har vist en eksplosjonsartet økning fra 2004-2005. Dette skyldes at flere oppsøker fjerne reisemål der risikoen for skader er høyere og som kan medføre lang og dyr hjemtransport. Samtidig er det stadig flere eldre som reiser utenlands. Et område som økte i perioden 2005 til 2007, var tyveri og tap av reisegods, men her ser en at erstatning har stabilisert seg fra 2009 og fram til i dag.
Skadeprosenten på reiseforsikringer ligger rundt 64. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre typer av private forsikringsprodukter, siden mange av reiseskadene innebærer mye bistand for å hjelpe den skadelidte hjem. Dette gjelder særlig hvis det dreier seg om en personskade som sykdom eller ulykke.
Konkurransen i skadeforsikring
Konkurransen innen skadeforsikring er fortsatt stor. De små selskapene har tatt markedsandeler fra de største de siste årene. I 2016 har de små selskapenes markedsandel kommet opp i rundt 30 %. I 2016 er det til sammen 30 selskaper som rapporterer til markedsstatistikken.
Hvilke selskaper er så de «øvrige»?
Figuren nedenfor viser at DNB har den største markedsandelen av de mindre selskapene, men fortsatt under 5 prosent, tett fulgt av Eika.
Lavere priser på de vanligste privatproduktene
Av figuren nedenfor ser en at prisen på de vanligste forbrukerforsikringene de siste årene er redusert. Dette er ut fra KPI-justerte priser. Sterk konkurranse og mer gunstig skadebilde er viktige forklaringer. Denne utviklingen er tydeligst for bilforsikring og boligforsikring. Prisen på en forsikring for den enkelte kunde vil selvsagt variere med mange faktorer som ikke framkommer av dette bildet. 
Kilde til tallgrunnlaget er medlemsselskapenes innrapportering til Finans Norge https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/ der hvor ikke annet er nevnt.