Etiske regler for forsikringsmegling

1. Innledning

Medlemmer av Norske Forsikringsmegleres Forening er underlagt foreningens etiske regler.¹ Reglene omhandler bl.a. hvordan

medlemsforetakene og deres meglere skal opptre i forhold til lovgivningen, kunder, forsikringsgivere og andre meglere. Etiske regler skal både bidra til at forsikringsmeg­ling skjer på en forsvarlig måte og motvirke tap av tillit til forsikringsmeglingsbransjen. Foreningens etikkgrunnlag omfatter imidler­tid også Behandlingsregler for brudd på etiske regler.² I det følgende omtales hovedsakelig etiske regler.

De någjeldende Etiske Regler for Norske Forsikringsmegleres Forening avløste i 2006 foreningens tidligere etiske normer. Hittil er ingen saker avgjort i henhold til de nye etiske regler, men noen saker er under behandling.

Etiske regler er koordinert med lov om forsikringsformidling med tilhørende forskrif­ter.³ I tillegg er etiske regler tilpasset Kredit­tilsynets nyere praksis og uttalelser. Sammen­lignet med de tidligere regler inneholder etis­ke regler dessuten presiseringer og innskjer­pinger. Derimot er etiske regler ikke samord­net med forslaget i NOU 2007:1 Meglerprovi­sjon i forsikring, noe som har naturlig sam­menheng med at utredningen forelå nesten et år etter vedtakelsen av etiske regler.

2. Etiske regler og andre regler

Som det vil fremgå av det følgende, finnes det flere eksempler på at samme problemstilling er omhandlet i både lovgivningen og etiske regler. Et utgangspunkt er at etiske regler skal trekke opp grensene godt innenfor det som vil innebære brudd på lov eller forskrift. Dette er imidlertid ikke mer enn et utgangspunkt. Om og i hvilken grad etiske regler er strengere enn det som følger av lovgivning og forskrifter, må avgjøres etter en konkret tolking. Det finnes flere eksempler på at etiske regler ikke sier mer enn det som allerede følger av lov eller forskrift.

Etiske regler håndheves av Etisk Råd for Norske Forsikringsmegleres Forening.⁴ Rådet behandler spørsmål om forståelsen av etiske regler, samt om det foreligger brudd på regle­ne, herunder om gjeldende lovgivning er over­holdt, jf. behandlingsreglene § 1-4. Videre behandles klager mot medlemsforetak og meglere. Etisk råd kan også behandle klage mot tidligere medlemsforetak når klagen refe­rerer seg til forhold som fant sted i medlems­perioden. Rådet kan dessuten ta opp saker av eget tiltak.

Dersom det oppstår tvist mellom oppdrags­giver og forsikringsformidler, følger det av forsikringsformidlingsloven § 9-1 jf. forskrif­ten kap. 5 at hver av partene kan kreve å få behandlet denne av et kompetent organ som fastsatt i forskrift av departementet. Ordnin­gen med klagenemnd har sin bakgrunn i for­sikringsmeglingsdirektivet.⁵ Så lenge en tvist er til behandling i klagenemnda, kan ingen av partene bringe tvisten inn for domstolene, jf. forskriften § 5-2. At en sak behandles i klage­nemnda avskjærer imidlertid ikke Etisk råd fra å ta stilling til spørsmål som omfattes av etiske regler, på bakgrunn av disse reglene. Men i medhold av behandlingsreglene § 1-5 annet ledd kan Etisk råd ”stille i bero eller avvise saker som er eller ventes brakt inn for domstolene eller som blir behandlet av offent­lig myndighet”. Dette omfatter også behand­ling i klagenemnda.

3. Nærmere om formålet med Etiske regler

Etiske regler innledes med en kort formåls­angivelse, som utdypes gjennom mer spesi­fikke regler som omtales nedenfor.

Etiske regler skal for det første bidra til at forsikringsmegling skjer på forsvarlig måte der alle parters interesser blir ivaretatt, jf. etiske regler § 1-1 første punktum. Når etiske regler fremhever at reglene skal bidra til at forsikringsmegling skjer slik at alle parters interesser blir ivaretatt, gjenspeiler dette for­sikringsmeglerens mellommannsrolle.

For det annet skal etiske regler bidra til at alle som omfattes av reglene, opptrer slik at tilliten til forsikringsmeglerbransjen ikke svek­kes, jf. etiske regler § 1-1 annet punktum. Etiske regler går her kortere enn de tidligere etiske normer. I etiske normer het det at ”En­hver som omfattes av … normene, skal opptre slik at tilliten til forsikringsmeglerbransjen blir fremmet”. Et krav om opptreden slik at ”tilliten til etiske normer blir fremmet”, må naturlig oppfattes som et påbud om aktive handlinger. Dette bør imidlertid ikke påleg­ges gjennom etiske regler, som kan håndhe­ves med sanksjoner i form av kritikk, bot eller eksklusjon, jf. behandlingsreglene § 3-1.

4. Hvem omfattes av Etiske regler?

Etiske regler omfatter for det første forsik­ringsmeglingsforetak som er medlem av Nor­ske Forsikringsmegleres Forening, og som har tillatelse til å drive forsikringsmegling, jf. etiske regler § 1-2 annet ledd.

For det annet omfattes foretakenes ansatte og tillitsmenn, samt personer som gjennom eierskap eller på annen måte har innflytelse i et medlemsforetak ved instrukser/retnings­linjer eller på annen måte, jf. etiske regler § 1-2 annet ledd. Om noen regnes som “Per­soner som har… innflytelse”, må bero på om vedkommende etter en konkret vurdering har innflytelse i foretaket. Det kreves ikke at innflytelsen er ”bestemmende”, slik det ofte kreves i annen lovgivning, jf. for eksempel aksjeloven og allmennaksjeloven⁶ § 1-3 annet ledd.

5. Grunnprinsipper

Etiske regler § 1-3 slår fast visse grunnprin­sipper som reglene er basert på. Til dels inne­holder etiske regler også mer detaljerte be­stemmelser om de samme grunnprinsipper. Grunnprinsippene kan imidlertid ha selvsten­dig betydning i forhold til spørsmål som ikke faller inn under noen av de spesifikke bestem­melsene. Tolking av etiske regler må skje i lys av grunnprinsippene.

Som et grunnprinsipp kreves for det første at foretak som omfattes av etiske regler, skal utøve sin virksomhet redelig, korrekt og lojalt i sine kunders interesse. Det kreves også at virksomheten skal utøves under hensyn til god meglerskikk og ivaretakelse av bransjens omdømme og integritet.

For det annet skal medlemsforetak utføre sin virksomhet med den kompetanse, omhu, interesse og hurtighet som er nødvendig for å vareta sine kunders interesse og under hensyn til bransjens omdømme.

Et tredje grunnprinsipp er at medlemsfore­tak effektivt skal benytte de ressurser og frem­gangsmåter som er nødvendige for å kunne utøve virksomheten på en god måte. Det er således ikke tilstrekkelig at foretaket har de nødvendige ressurser.

For det fjerde skal medlemsforetak sørge for å innhente de opplysninger om sine kun­ders virksomhet som er relevante for utførel­sen av megleroppdragene.

Og for det femte skal medlemsforetak be­strebe seg på å unngå at det oppstår interesse­konflikter. Når interessekonflikter ikke kan unngås, skal foretaket sørge for at foretakets kunder og kundenes forsikringsgivere behand­les rimelig og korrekt.

Endelig slås det fast som et grunnprinsipp at medlemsforetak skal overholde alle gjeldende bestemmelser for utøvelsen av sin virksomhet slik at kundenes interesse og bransjens om­dømme fremmes på en best mulig måte.

6. Megleres og foretaks forhold til lover og regler

Forsikringsmegling skal skje i samsvar med lovgivning og alminnelige prinsipper for god skikk i forsikringsmegling, jf. etiske regler § 2-1 første ledd. Bestemmelsen sier neppe mer enn det som uansett gjelder. Henvisning­en til at forsikringsmegling skal skje i lys av lovgivning innebærer at også det som følger av en tolking av forsikringsformidlingsloven (sett i lys av formålsbetraktninger, lovfor­arbeider, rettspraksis m.v.), samt annen lov­givning, for eksempel forsikringsavtaleloven (FAL)⁷ og tolkninger er relevant.

Meglere skal sette seg inn i de lovbestem­melser og forskrifter som til enhver tid gjelder for forsikringsmegling, jf. etiske regler § 2-1 annet ledd. Dette er bl.a. nødvendig for at megler skal kunne overholde sin opplysnings­plikt i overensstemmelse med god megler­skikk, jf. forsikringsformidlingsloven § 5-2 sml. etiske regler § 2-1 første ledd. Kunn­skaper om relevant lovgivning og forskrifter er også nødvendig for at megler skal kunne oppfylle plikten til å gjøre kunder oppmerk­somme på vesentlige bestemmelser som gjel­der for forsikringsmegling samt øvrige plikter overfor kunder og forsikringsgiver, jf. forsik­ringsformidlingsloven § 5-4 sml. forskriften § 3-1 og etiske regler kap. 3 og 4. Om megler svikter her, innebærer det imidlertid ikke bare et brudd på etiske regler, men det kan i prin­sippet også være erstatningsbetingende, jf. Rt. 1989 s. 1318.

Medlemsforetakene skal sikre at meglingen er innrettet i samsvar med etiske regler, jf. etiske regler § 2-2. I denne forbindelse plikter foretakene å gjøre etiske regler kjent for meg­lerne, jf. etiske regler § 2-3. Et bidrag til dette er at foretakene skal sørge for at megler ved ansettelse eller tiltredelse av verv mottar et eksemplar av etiske regler og orienteres om disses innhold. Uttrykket ”megler” må her ikke oppfattes i snever forstand. Ifølge etiske regler § 1-2 fjerde ledd brukes uttrykket ”megler” som ”fellesbetegnelse på ansatte, tillitsmenn og eiere som omfattes av normen”. Plikten gjelder dermed også i forhold til ansat­te som ikke direkte utøver megling, for ek­sempel porteføljeforvaltere.

7. Megleroppdraget

Etiske regler oppstiller nærmere krav til meg­leroppdraget.⁸ Reglene må ses i sammenheng med forskriften § 3-1, som oppstiller minste­krav til hva slags informasjon som skal gis fra forsikringsformidleren til kunden. Av for­skriften § 3-1 femte ledd følger det at forsik­ringsformidlingsforetak skal ha samme infor­masjonsplikt som et forsikringsselskap har i henhold til forsikringsavtaleloven (FAL) kap. 2 og 11.

Etiske regler § 3-1 første ledd bestemmer for det første at foretakenes meglerfullmakter med oppdragsgiverne bør inngås skriftlig. Det samme forutsettes nok i forskriften § 3-1. Og det er vanskelig å tenke seg at en så vidt omfattende avtale som et forsikringsmegler­oppdrag kan inngås muntlig. En konsekvens av etiske regler § 3-1 første ledd er imidlertid at der det i henhold til alminnelige avtaleretts­lige regler er inngått en muntlig avtale, bør denne bekreftes skriftlig. Foreligger det ingen skriftlig avtale, kan dette være en indikasjon på at det ikke er inngått en endelig bindende avtale.⁹

Ifølge etiske regler § 3-1 annet ledd bør meglerfullmakten for det første angi på en presis og lett forståelig måte hva oppdraget

går ut på. Det må således fremgå om opp­draget omfatter kundens totale forsikrings­program og at det skal ytes service gjennom forsikringsåret, eller om det skal være be­grensninger i forhold til dette og hva slags begrensninger som i tilfellet er aktuelle. Videre bør meglerfullmakten ifølge etiske regler omtale forholdet til eksisterende forsikrings­løsninger. Det bør også avtales i hvilken ut­strekning meglerfullmakten innebærer en rett for meglerforetaket til å si opp eksisterende forsikringer.¹⁰ Meglerfullmakten bør spesi­elt presisere i hvilken utstrekning meglerfore­taket har fullmakt til å innhente informasjon om kunden fra forsikringsselskaper og an­dre.¹¹ Siktemålet er at megleren skal få opp­lysninger som er nødvendige for å kunne utføre de avtalte oppgaver for kunden. Etiske regler anbefaler også at meglerfullmakten skal angi om informasjon kan utleveres til andre. Bakgrunnen er at forsikringsmeglers taushets­plikt tilsier at det er kunden som skal be­stemme hva det skal informeres om.¹² Ifølge etiske regler bør det videre klart fremgå hvem som er megler. Det siktes her trolig til at det bør angis hvem som er hovedansvarlig meg­ler.¹³ Etiske regler bestemmer også at meg­lerfullmakten bør klargjøre ansvarsfordelin­gen mellom megler og forsikringsselskap og ellers inneholde det som er nødvendig for å spesifisere alle sider ved oppdraget på en god og forsvarlig måte.

Foretaket (representanten) må ikke inngå meglerkontrakter innen bransjer hvor fore­taket mangler nødvendig kompetanse, jf. etis­ke regler § 3-1 tredje ledd. Bestemmelsen er basert på Kredittilsynets rundskriv 3/1999, men den er noe skarpere enn rundskrivet idet den bestemmer at kontrakter ikke må inngås innen bransjer hvor foretaket ikke har den nødvendige kompetanse. I rundskrivet heter det bare at foretaket bør unngå slike kontrakter. Etiske regler kan imidlertid ikke være til hin­der for at foretak kan inngå kontrakter på områder hvor det pågår et arbeid for å bygge opp kompetanse. Forutsetningen må være at det dreier seg om et konkret arbeid og ikke bare løsere planer om mulige nye satsings­områder.

Oppdrag må ikke søkes etablert ved at fore­taket eller megler (eller nærstående) yter eller stiller i utsikt personlige økonomiske fordeler eller liknende for personer som opptrer på vegne av en kunde, jf. etiske regler § 3-2 første punktum. Dette innebærer at megler­oppdrag ikke må søkes oppnådd ved uetiske metoder. Slik opptreden kan dessuten være ulovlig etter straffeloven¹⁴ § 276a, § 276b eller § 276c.¹⁵ Rent generelt må foretaket eller megler (eller nærstående) ikke gi eller motta gaver, fordeler, rabatter eller tjenester av en slik karakter eller størrelse at de kan være egnet til å skape et uheldig avhengig­hetsforhold mellom kunden og medlemsfore­taket eller megler, jf. etiske regler § 3-2 annet punktum. Det er ikke avgjørende om et slikt avhengighetsforhold faktisk er etablert. Alle­rede det at en gave, fordel, rabatt m.v. kan være egnet til å skape et uheldig avhengig­hetsforhold, er tilstrekkelig til at ytelsen ikke kan mottas.

Foretak har anledning til å avvise kunder, jf. etiske regler § 3-3 første punktum. Kunder kan imidlertid ikke avvises på grunn av rase, religion, kjønn, nasjonalitet eller andre uten­forliggende hensyn, jf. etiske regler § 3-3 annet punktum. sml. diskrimineringsloven.¹⁶ Kunder som avvises, har krav på begrunnelse, jf. etiske regler § 3-3 tredje punktum. Etiske regler sier ikke noe om hvor omfattende be­grunnelsen skal være. For at det overhodet skal foreligge noe som kan regnes som en begrunnelse, må den imidlertid gjøre det mu­lig for kunden å forstå hvorfor han ble avvist.

8. Rådgivning

Forsikringsmeglere representerer viktig kom­petanse om marked, produkter og priser.¹⁷ Der forsikringsmegler yter rådgivning på ba­sis av en objektiv analyse, er han forpliktet til å gi råd på grunnlag av en analyse av et så stort antall av de forsikringsavtaler som er tilgjen­gelig på markedet, at formidleren er i stand til å gi en anbefaling om hvilken forsikrings­avtale som vil passe kundens behov, jf. for­skriften § 3-1 annet ledd sml. første ledd nr. 3.

For å kunne gi råd, må foretaket til enhver tid være så oppdatert som mulig på forsik­ringsmarkedet, jf. etiske regler § 3-4 første ledd. Bestemmelsen er basert på Kredittil­synets rundskriv 3/1999, men formuleringen er noe skarpere idet det forutsettes at foretaket både er så oppdatert som mulig, og at det bør være oppdatert. De råd som megleren gir, må være objektive og upartiske slik at kundens forsikringsbehov blir best mulig ivaretatt ved valg av forsikringsløsning og forsikringssel­skap, jf. etiske regler § 3-4 annet ledd. Etiske regler sier eksplisitt at megler ikke skal ta hensyn til egen provisjon eller annen godt­gjørelse fra forsikringsgiver ved anbefaling av forsikringsløsning til oppdragsgiver. Be­stemmelsen er hentet fra Kredittilsynets rund­skriv 3/1999.

En megler skal gi relevant og best mulig rådgivning i forbindelse med utføring av en oppgave, jf. etiske regler § 3-4 tredje ledd. Megler skal i samarbeid med kunden under hensyn til oppdragets karakter og de lovbe­stemte krav fremskaffe det best mulige beslut­ningsgrunnlag. Bestemmelsen er i tråd med Kredittilsynets rundskriv 3/1999. Den inne­bærer at megler i samråd med oppdragsgiver bør foreta en forsvarlig klargjøring og utred­ning av oppdragsgivers forsikringsbehov. I tråd med dette forsikringsbehovet skal megler gi nødvendige råd om ulike forsikrings­løsninger. Megler bør assistere oppdragsgiver med å foreta de nødvendige kost-nytte analy­ser av de forsikringsløsninger som foreslås. Når etiske regler gir uttrykk for at megler skal fremskaffe best mulig beslutningsgrunnlag, forutsettes det at plikten kan rekke lenger enn lovens krav.

Spesielt når det gjelder dekningsbevis, sier etiske regler § 3-5 at foretaket ikke må utstede dekningsbevis før dekning er bekreftet på en rettslig bindende måte av forsikringsgiver i tråd med etablert bransjekutyme. Bestemmel­sen er hentet fra Kredittilsynets rundskriv 3/ 1999.

Foretaket kan ha en plikt til å avvise opp­drag, jf. etiske regler § 4-1. Oppdrag som blir tilbudt på betingelser som er i strid med lovgiv­ning, offentlige forskrifter, etiske regler, eller på betingelser som er åpenbart urimelige i forhold til kunden, skal medlemmet ikke påta seg. Bestemmelsen retter seg mot forsikrings­megler som mottaker av oppdrag. Regelen tar sikte på å forhindre at megler påtar seg opp­drag som er i strid med god meglerskikk.

9. Uavhengighet

Etiske regler er utformet på bakgrunn av at lovgivningen tillater at meglerprovisjonen betales av forsikringsselskapene.¹⁸ Det kan by på spesielle utfordringer å sikre meglerens uavhengige stilling under et slikt system.

Av hensyn til foretakenes uavhengighet, bør foretak ikke inngå langsiktige avtaler om fast provisjon, jf. etiske regler § 4-2 første ledd. Provisjonssatsene bør være gjenstand for jevnlige forhandlinger. Bestemmelsen har sin bakgrunn i Kredittilsynets rundskriv 3/ 1999.

Foretaket bør ikke inngå avtaler om å «in­trodusere» eller «markedsføre» et selskap el­ler et produkt på markedet, når dette er egnet til å skape tvil om foretakets uavhengighet, jf. etiske regler § 4-2 annet ledd. Bestemmelsen har sin bakgrunn i Kredittilsynets rundskriv 3/ 1999.

Megleren skal med utgangspunkt i opp­dragsgivers forsikringsbehov fremskaffe den for oppdragsgiveren beste forsikringsløsning. Megleren skal ikke favorisere et eller flere forsikringsselskap på grunn av egne provi­sjonsinntekter eller av andre grunner, jf. etis­ke regler § 4-3 første ledd sml. § 3-4 annet ledd. Foretaket skal være et uavhengig mel­lomledd og det skal ikke opptre på en måte

som er egnet til å skape tvil om dets uavhen­gighet. Bestemmelsen har sin bakgrunn i Kredittilsynets rundskriv 3/1999.

Foretak eller megler (eller nærstående) må ikke gi eller motta gaver, fordeler, rabatter eller tjenester av en slik karakter eller størrelse at de kan være egnet til å skape et uheldig avhengighetsforhold mellom et forsikrings­selskap og foretaket eller megler, jf. etiske regler § 4-3 annet ledd. Dette rammer gaver, fordeler, rabatter m.v. fra forsikringsselskap som kan etablere uheldig avhengighetsfor­hold mellom forsikringsselskapet og foretaket. Allerede det at en gave, fordel, rabatt m.v. kan være egnet til dette, vil være tilstrekkelig til at den rammes av etiske regler.

Kravet til uavhengighet er ikke til hinder for at foretak eller megler eier aksjer i forsikrings­selskaper. Forsikringsformidlingsloven for­utsetter at forsikringsmegler kan eie aksjer i forsikringsselskap. Dette gjøres ved at for­skriften § 3-1 første ledd nr. 5 krever at kun­den gis opplysning dersom ”forsikringsfor­midlingsselskapet har en direkte eller indirek­te eierandel som utgjør mer enn 10 prosent av stemmeretten eller kapitalen i et forsikrings­selskap”. Forskriften § 3-1 første ledd nr. 6 krever at det skal opplyses om ”et forsikrings­selskap, eller morselskapet til et forsikrings­selskap, har en direkte eller indirekte eier­andel som utgjør mer enn 10 % av forsikrings­formidlingsforetakets stemmerett eller kapi­tal”.

Megler skal medvirke aktivt til at forsik­ringsselskapene får all relevant informasjon for avgivelse av tilbud og ivaretakelse av forsikringsforholdet, jf. etiske regler § 4-4 første ledd første punktum. Dermed vil me­gleren bidra til at forsikringstakerens opplys­ningsplikt overfor forsikringsselskapet etter forsikringsavtaleloven (FAL) § 4-1 første ledd tredje punktum blir oppfylt.¹⁹ Gis det feil­aktig informasjon om for eksempel skade­statistikk, kan dette være i strid med både forsikringsavtaleloven (FAL) § 4-1 første ledd tredje punktum og etiske regler § 4-4 første ledd første punktum. Når etiske regler § 4-4 første ledd første punktum sier at megleren skal medvirke aktivt til at forsikringsselska­pet får ”all relevant informasjon”, rekker nok meglerens plikter etter etiske regler minst like langt som forsikringstakerens plikter etter for­sikringsavtaleloven § 4-1 første ledd tredje punktum. Dokumentasjonen som megleren utarbeider, skal grundig redegjøre for de aktu­elle risiki hos kunden, jf. etiske regler § 4-4 første ledd annet punktum. Samtlige forsik­ringsselskap som inviteres til å gi tilbud, skal motta samme informasjon og for øvrig stilles likt, jf. etiske regler § 4-4 første ledd tredje punktum.

I tråd med Kredittilsynets rundskriv 3/1999 krever etiske regler for det første at informa­sjon skal videreformidles raskt og presist, jf. etiske regler § 4-4 annet ledd. For det annet kreves det at foretaket skal ha rutiner for å kvalitetskontrollere den informasjon som for­midles, jf. etiske regler § 4-4 tredje ledd.

10. Meglerens rolle

Megleren må ikke opptre på en måte som kan skape tvil om meglerens rolle slik den følger av lovgivning og etiske regler, jf. etiske regler § 5-1 første ledd. Regelen har et noe annet anvendelsesområde enn forsikringsformid­lingsloven § 5-2 første ledd annet punktum, som bestemmer at ”Forsikringsmeglingsfore­taket … ikke [må] opptre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd”. Etiske regler gjel­der derimot for megleren.

Megleren må heller ikke bidra til å gi kun­den et uriktig inntrykk gjennom gale eller tendensiøse opplysninger, eller ved å tilbake­holde opplysninger, jf. etiske regler § 5-1 annet ledd.

11. Taushetsplikt m.v.

Ifølge etiske regler § 5-2 første ledd skal megler som mottar opplysninger om andres personlige forhold eller forhold av forret­ningsmessig art, etterleve reglene om taus­hetsplikt for forsikringsselskaper, jf. forsik­ringsvirksomhetsloven²⁰ § 1–3.²¹ Bestem­melsen virker som en påminnelse, som ikke har noen selvstendig juridisk betydning selv om den er inntatt i etiske regler.

Megleren kan bare innhente nødvendig in­formasjon, jf. etiske regler § 5-2 annet ledd. Hva som anses som nødvendig informasjon, må avgjøres på bakgrunn av oppdragsavtalen. Informasjonen må oppbevares på forsvarlig måte. Meglerforetaket kan ikke utlevere opp­lysningene

uten oppdragsgivers skriftlige sam­tykke. Samtykke kan gis i oppdragsavtalen eller i det konkret tilfelle.

Megler som på grunn av sitt arbeid eller oppdrag for en kunde har konfidensielle opp­lysninger om kunden, må sørge for at slike opplysninger ikke blir benyttet for andre for­mål enn utførelsen av oppdraget, jf. etiske regler § 5-1 tredje ledd. Bestemmelsen er basert på Kredittilsynets rundskriv 3/1999.

12. Spredning av rykter og opplysninger

Megler må ikke ved spredning av rykter eller utbredelse av uriktige, villedende, overdrev­ne eller tendensiøse opplysninger søke å ska­de kunder, leverandører, kolleger eller kon­kurrerende foretak, jf. etiske regler § 5-3.

I de tidligere etiske normer fantes en be­stemmelse hvor det het at ”En megler skal alltid overfor myndigheter, pressen eller an­dre utenfor bransjen opptre på en måte som er egnet til å styrke bransjen og dens omdøm­me”. Bestemmelsen ble tatt ut for å unngå beskyldninger om knebling av kritikk og kameraderi.

13. Forholdet til omverdenen

Etiske regler tar sikte på å forhindre at hele bransjen må stå til ansvar for enkelte megleres uttalelser og opptreden, jf. etiske regler § 5-4. Megler skal derfor ikke opptre på bransjens vegne uten å være bemyndiget. Megler som uttaler seg offentlig om forsikringsforhold, skal gjøre det klart at uttalelsen skjer på egne vegne. Megler stilles derimot ikke til ansvar for uttalelser som han feilaktig er tillagt av pressen.

I de tidligere etiske normer het det at ”En megler skal i forbindelse med prinsipielle spørsmål overfor myndigheter, pressen og andre bidra til at bransjen opptrer samlet. En megler skal tilstrebe at det er Foreningen som behandler og besvarer prinsipielle spørsmål.” Bestemmelsen ble utelatt for å unngå inntrykk av at saklig debatt om faglige spørsmål er uønsket.

14. Forholdet til andre megler­foretak

Dersom en kunde beslutter å avvikle sitt for-hold til et foretak (A) til fordel for et annet meglerforetak (B), skal foretaket (A) med­virke til den mest hensiktsmessig overgang for kunden, jf. etiske regler § 5-5 første punk­tum. Dette innebærer bl.a. en plikt til å over­føre dokumenter som ikke er foretakets egen eiendom, jf. etiske regler § 5-5 annet punk­tum. Selv om det ikke sies eksplisitt i etiske regler, må overføring av dokumenter skje uten ugrunnet opphold. Dokumenter må over­føres elektronisk dersom de foreligger i slik form og en overføring ikke fremstår som uhensiktsmessig.

For å forhindre at oppdragsgiver skal kom­me

i en situasjon som kan utløse krav på provisjon fra flere meglere, plikter megler å forvisse seg om at et annet meglerforetak ikke allerede har oppdraget, jf. etiske regler § 5-6 første punktum. Plikten gjelder ”når forholdene tilsier det”. Viser det seg at en annen megler har oppdraget, plikter medlemmet å informe­re oppdragsgiveren om at det kan utløses krav på dobbelt vederlag, jf. etiske regler § 5-6 annet punktum. Regelen skal forhindre at en megler påtar seg et oppdrag som allerede er gitt til en annen megler uten at kunden blir oppmerksom på mulige konsekvenser av dette. Denne plikten må gjenspeiles i oppdrags­avtalen.

Noter

¹ Etiske Regler for Norske Forsikringsmegleres Forening, fastsatt på foreningens årsmøte 25. april 2006, i det følgende gjerne omtalt som ”etiske regler”. Høsten 2006 ble det gjennom­ført en spørreundersøkelse blant målgruppene for etiske regler. For en oppsummering av re­sultater fra spørreundersøkelsen, se Johannes Brinkmann: Forsikringsmegleretikk, upubl. rapport BI 2006, samt Johannes Brinkmann og Monika Eigenstetter: Insurance Broker Ethics, Paper for presentation at the EBEN Research Conference in Bergamo, June 2007.

² Behandlingsregler for brudd på ”Etiske regler for medlemmer av Norske Forsikringsmegle­res Forening”, fastsatt på foreningens årsmøte

25. april 2006, i det følgende omtalt som ”behandlingsreglene”.

³ LOV-2005-06-10-41, FOR 2005-12-09 nr. 1421. Norske lover og forskrifter er gratis til­gjengelig på www.lovdata.no.

⁴ Medlemmene av Etisk Råd er professor dr. juris Tore Bråthen, Handelshøyskolen BI (leder), Knut Wikborg, Aon Grieg AS (vara: Per Hal­vorsen, EMS Insurance Brokers AS), Jan Løbersli, Factor ASA (vara: Fredrik Stang Lund, Aon Grieg AS og Dag Birkeland, Marsh AS).

⁵ Rådsdirektiv 2002/02/EF. ⁶ LOV-1997-06-13-44 og LOV-1997-06-13-45. ⁷ LOV-1989-06-16-69. ⁸ Jf. BI Forsikring: Forsikringsmegling – en inn­

føring (4. utg., Oslo 2006) s. 48-54. ⁹ Jf. Johan Giertsen: Avtaler (Oslo 2006) s. 64. ¹⁰ Jf. BI Forsikring: Forsikringsmegling – en inn­

føring s. 51-52.

¹¹ Jf. BI Forsikring: Forsikringsmegling – en inn­føring s. 50.

¹² Jf. BI Forsikring: Forsikringsmegling – en inn­føring s. 50.

¹³ Om hovedansvarlig megler, se BI Forsikring:

Forsikringsmegling – en innføring s. 60.

¹⁴ LOV-1902-05-22-10.

¹⁵ Jf. Bjørn Stordrange: Forbrytelser mot vårt økonomiske system (2. utg., Bergen 2007) s. 81 flg.

¹⁶ LOV 2005-06-03-33.

¹⁷ Jf. BI Forsikring: Forsikringsmegling – en inn­føring s. 24 flg.

¹⁸ Jf. NOU 2007:1, særlig s. 30 flg., hvor det foreslås et forbud mot provisjonsbetaling fra forsikringsselskap til megler. Etter forslaget skal forbudet ikke gjelde gjenforsikring og sjø­forsikring tilknyttet internasjonal skipsfart, jf. NOU 2007:1 s. 32-35.

¹⁹ Om opplysningsplikten etter forsikringsavtale­loven (FAL) § 4-1, se Claus Brynildsen, Børre Lid og Truls Nygård: Forsikringsavtaleloven

(Oslo 2001) s. 64-70.

²⁰ LOV-1988-06-10-39.

²¹ Om taushetsplikt etter forsikringsvirksomhets­loven, se Jone Engh: Forsikringsvirksomhets­loven (Oslo 2000) s. 69-93.