E-læring – nye muligheter i kompetanseutviklingen og nye utfordringer for utdanningsinstitusjonene

215 E-læring – nye muligheter i kompetanseutviklingenNFT 3/2003 Informasjons- og kommunikasjonsteknolo- gien (IKT) har en stadig større innflytelse på det moderne samfunn når det gjelder kommuni- kasjon mellom mennesker generelt og når det gjelder endring og effektivisering i arbeidsli- vet spesielt. I de senere år har IKT også begynt å spille en viktig rolle i forbindelse med distri- busjon av læring. Vi snakker om elektronisk læring (e-læring), fortrinnsvis som læring via Internett og som en motsats til tradisjonell læring (c-learning = classroom learning). I virkeligheten er det ikke et spørsmål om å erstatte det ene med det andre, men snarere om å hente det beste fra to metoder og tilpasse undervisningen etter målgruppens behov. Hva er e-læring? E-læring er et vidt begrep som favner all IKT- støttet undervisning. Det kan være ren 'Com- puter Based Learning' (CBL), der all informa- av Tone Lømo Tone Lømo tono.lomo@bi.no Direktør Tone Lømo, Handelshøyskolen BI, BI Nettstudier. sjon og læringsaktivitet er forhåndsprogram- mert, og der menneske kommuniserer med maskin. Det kan være multimediebaserte løs- ninger der lyd og bilde tas i bruk, rene tekst- baserte løsninger eller et læreprogram på CD- rom for å gi instruks om nye retningslinjer. Men det kan også være et fullt utbygget elek- tronisk klasserom, der lærer og studenter møtes i dialog og samhandling om felles lærestoff (kommunikasjon menneske med menneske), gjerne kombinert med multimediebaserte løs- ninger som gir støtte for den individuelle læreprosessen. E-læring tilbys i mange former via tradisjo- nelle høyskoler og universiteter, via rene fjernundervisningsinstitusjoner og bransje- skoler. Det gis også som et tilbud i læremid- delpakker fra forlag (e-bok) eller som tjenes- ter fra konsulentselskaper og rene e-lærings- E-læring, gjerne kombinert med tradisjonell undervisning i form av intensivundervisning på samlinger, er fremtidens undervisningsform for voksne i arbeid fordi metoden lar seg kombinere med jobb og familie på en fleksibel måte. E-læring kan dessuten tilrettelegges som en integrert del av bedriftenes interne opplæring og gir nye muligheter for kompetanseutvikling på arbeidsplassen der erfaringer fra hverdagen kan trekkes inn i undervisningen. Men e-læring stiller også nye krav til utdanningsleverandørene, til bransjeskolene og bedriftene selv. E-læring – nye muligheter i kompetanseutviklingen og nye utfordringer for utdanningsinstitusjonene 216 E-læring – nye muligheter i kompetanseutviklingen selskaper som utvikler og tilrettelegger e- læringsløsninger for den enkelte bedrift eller utdanningsinstitusjon. E-læring ved Handelshøyskolen BI Ved Handelshøyskolen BI har BI Nettstu- dier1 benyttet elektronisk kommunikasjon som et viktig undervisningsverktøy helt siden høy- skolen startet med fjernundervisning i 1990. I 1996 ble Internett tatt i bruk og en egen læringsplattform for kommunikasjon og læ- ring via nettet ble utviklet (LMS = Learning Management System). Denne inneholder blant annet digitale læ- ringsressurser som interaktive oppgaver, tes- ter, spill, simuleringer, lydforelesninger, video- forelesninger, diskusjonsgrupper, nettkollo- kvier, snakk-funksjon (chat), faglig og admi- nistrativ informasjon. I henhold til erfaringer fra BI Nettstudier fungerer nettbasert læring godt, alene og i kombinasjon med tradisjonell undervisning ('blended learning'). Den typiske nettstudent ved BI er gjerne enn mann eller kvinne (60% av studentene er kvinner) i begynnelsen av 30-årene som ønsker etter- eller videreutdan- ning innen økonomi, administrasjon og ledel- se. Han eller hun har jobb, familie og andre forpliktelser som gjør det vanskelig å følge ordinær undervisning ved en høyskole. Nes- ten 50% av studentene kommer fra Stor-Oslo og Akershus-området. Det er således ikke avstanden fra et eventuelt høyskoletilbud som bestemmer studievalget, men metoden, dvs. muligheten til å studere på en fleksibel måte – når det passer, hvor det passer og i det tempo som passer studenten best. Eksamensstatistikk gjennom mange år vi- ser at nettstudentene gjør det gjennomsnittlig bedre til eksamen enn den unge heltidsstudent eller den voksne deltidsstudent som følger undervisning i kveldsklasser ved BI Høysko- lene. Det kan skyldes at studentene er mer motiverte og målrettet i sitt arbeid, men mye tyder på at dette også har sin årsak i at nettba- sert læring gir den nødvendige støtte både til den personlige læreprosess og til sosial, sam- arbeidsrettet læring. Alle kundeundersøkel- ser og kursevalueringer gir klare indikasjoner på at både bedriften og den enkelte student er fornøyd med denne typen undervisning. I dag har alle studenter ved Handelshøyskolen BI et tilbud om en elektronisk læringsarena som et supplement til det tradisjonelle klasserom. Fordeler ved bruk av e-læring i bedriftenes kompetanseutvikling E-læring gir ikke bare muligheter for fleksibel gjennomføring av undervisningen, men kan også være kostnadsbesparende for bedrifter og bransjeskoler som velger denne lærings- formen. For eksempel vil det kunne spares inn på utgifter til hotellopphold og reiser i forbin- delse med undervisningen og til vikarutgifter for kursdeltakere som tidligere måtte reise fra arbeidsplassen for å gå på kurs. Landsdekken- de virksomheter vil kunne samle sine ansatte om felles diskusjoner via nettet – og således kunne redusere seminarkostnadene. BIs bransjeskoler har gode erfaringer med den kombinerte studiemodellen siden de nett- opp tilbyr yrkesrettet utdanning til voksne i arbeid. Ansatte i norsk finansnæring tilhører gjerne store landsdekkende institusjoner som har sine avdelingskontorer geografisk spredt utover landet. Metoden er derfor velegnet for nettopp denne målgruppen som trenger etter- og videreutdanning som lar seg kombinere med jobb og familie. På samlingene får stu- dentene intensivundervisning, de blir kjent med foreleseren og hverandre og får anled- ning til å møtes i gruppearbeid. Dette gir god støtte for det videre arbeidet på nettet når studentene kommer tilbake til sin arbeids- plass eller skal jobbe videre på egenhånd med studiene. Senter for finansutdanning har len- ge benyttet Internett som del av sin fjern- 217 E-læring – nye muligheter i kompetanseutviklingen undervisningsleveranse. Våren 2002 startet også Forsikringsakademiet med Internett som støtte mellom undervisningsmodulene i en- kelte kurs og har i løpet av kort tid gjort meget gode erfaringer med bruk av nettet. Handels- høyskolen BI opprettet for øvrig i januar 2003 et eget 'Senter for e-læring' som skal fungere som et pedagogisk og teknologisk kompe- tansesenter for e-læring for hele BI. Senteret skal støtte både bransjeskolene og de ordinære høyskolene på området e-læring gjennom et aktivt samarbeid med faglig ansatte og admi- nistrative nøkkelpersoner ved skolene. Svært mange av de kunder og bedrifter Han- delshøyskolen BI samarbeider med, har alle- rede tatt i bruk e-læring i sin interne opplæring. Det gjelder for eksempel Den norske Bank, Gjensidige Nor og Telenor. Gjensidige Nor har en egen læringsportal, der de ansatte kan hente ned kurs og læringsressurser via nettet. I den forbindelse kan det nevnes at en gruppe ansat- te blant annet har gjennomført kurs i markeds- føring via BI Nettstudier med 'videostreamede' forelesninger (lyd-bilde-forelesninger over nettet) som en del av kursopplegget. Da Telenor2 samlokaliserte all sin virksom- het i Oslo-området til nytt, fremtidsrettet bygg på Fornebu, var e-læring et viktig verktøy for å kommunisere ut nye strategiske og organi- sasjonsmessige retningslinjer og for å gjøre den enkelte kjent med de teknologiske syste- mene, de nye arbeidsplassene og selve byg- get. Over 11 e-læringskurs ble lagt på bedrif- tens læringsportal slik at den enkelte kunne gå igjennom modulene etter behov. Hver av de 6000 ansatte fullførte i snitt 6 av disse. Selv om tilretteleggingen av kursene innebar en ikke ubetydelig kostnad for Telenor Kompe- tanse, er det ingen tvil om at kostnadene ved en tradisjonell klasseundervisning ville ha vært langt større og antagelig ikke gjennom- førbar for så store grupper ansatte på tilsva- rende kort tid. Slik kan e-læring ikke bare være kostnadsmessig effektivt, men også læ- ringsmessig effektivt. I Cisaer-prosjektet3 som er et EU-støttet prosjekt, ble det gjort en undersøkelse av 130 utdanningsinstitusjoner fra 26 land, der alle kontinenter var representert, for å se hvem som hadde et tilbud på e-læring (Morten Flate Paulsen: Nettbasert utdanning, 2001). 30 av disse tilbød alene over 100.000 nettbaserte kurs. 45.4 % av tilbudet var fra engelskspråk- lige land (USA, Australia, Canada, England og Irland). Mange av disse tilbyr studier uten- for sitt eget land. Nord-Amerika er det leden- de landet på nettbasert utdanning med Austra- lia som nr. 2. Men også de skandinaviske land er langt fremme når det gjelder å ta i bruk e- læring, spesielt på etter- og videreutdannings- markedet. Norge ligger godt an i forhold til befolkningstall. Ca. 20.000 studenter studerer i dag via ren nettbasert læring i private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Medreg- nes e-lering å bedrifterne, er antallet langt større. For et par år siden estimerte bransjen e- læringsmarkedet i Norge alene til totalt 2 milliarder NOK, men e-læringsselskapene har som andre selskaper i IT-bransjen merket nedgang i etterspørselen etter dyre, spesial- utviklede programmer. Derimot selges det mye rene IT-opplæringsprogrammer via e- læring. Mange 'corporate schools' sørger dess- uten for å tilrettelegge sin interne opplæring i egne e-læringsportaler, eller de samarbeider med universiteter og høyskoler om innholds- leveranser. Utfordringer for institusjoner som vil ta i bruk 'e-læring' Gjennom mange års erfaring med nettbasert fjernundervisning mener jeg at det kan identi- fiseres 5 hovedutfordringer eller nøkler til suksess på området e-læring i høyere utdan- ning: 1. Nøkkel nr. 1 er knyttet til økonomi Man må ha ressurser, dvs. tid, mennesker og penger til å investere i e-læring. Kostnader 218 E-læring – nye muligheter i kompetanseutviklingen ved innføring av e-læring må således veies opp mot nytten av mer fleksible, fremtidsret- tede løsninger og besparelser på sikt. 2. Nøkkel nr. 2 dreier seg om teknologi Infrastrukturen må være på plass. Det må tilrettelegges for robuste, fleksible løsninger som er enkle å bruke. Brukervennlighet, funk- sjonalitet er viktig. Helst skal det være unød- vendig med opplæring dersom de ansatte er vant til å bruke teknologi i sin arbeidshverdag. BI Nettstudier har utviklet sitt 'Learning Ma- nagement System' over lang tid og i nært samarbeid med kunden og de faglige, slik at systemet er tilpasset målgruppen og lærings- behovet. Andre vil med stor suksess kunne velge ferdige standard løsninger eller benytte sitt eksisterende intranett til å koble seg til leverandører innen e-læring. 3. Nøkkel nr. 3 dreier seg om pedagogikk og læringsformidling Å undervise på nett er en stor utfordring. Det dreier seg ikke om skape ny pedagogikk, men snarere om å anvende velfungerende pedago- giske metoder i ett nytt læringsverktøy. Å forelese for sine studenter, slik den tradisjo- nelle universitetslærer gjør, skiller seg sterkt fra nettlærerens arbeid, som er å veilede og formidle via nettet. Vi står med andre ord overfor en endring av lærerrollen. Nettlære- ren må i større grad enn den tradisjonelle foreleser være en fasilitator eller veileder som setter studentenes individuelle læreprosess i fokus og nedtoner sin egen rolle. Samtidig er det meget krevende å være nettveileder, fordi studentene får ubegrenset tilgang til kommu- nikasjon og dialog. Det kan også være en meget ensom jobb, dersom studentene velger å være lite aktive når det gjelder å bidra til diskusjoner og innspill. Et rammeverk for hvordan læreren skal jobbe på nett – og hva studentene, kundene kan forvente av ham eller henne, er derfor viktig. 4. Nøkkel nr. 4 har med kursdesign og kursleveranse å gjøre Å legge teknologien til som en ekstra oppgave ved siden av den eksisterende undervisningen bringer lite fornyelse til læringsmiljøet. Man må være villig til å erstatte elementer i den eksisterende leveransen med e-læring. Å ta i bruk e-læring innebærer at man tilrettelegger læringsinnholdet for elektronisk undervisning. Digitale læringsressurser fra databaser og elek- troniske bibliotek samt oppgaver og simule- ringer som virker selvaktiviserende og støtter den individuelle læreprosessen, kan med for- del benyttes i nettbasert læring. Man må kun- ne utforme læreprogrammene på nye måter og finne frem til en undervisningslogistikk som fungerer og oppfyller hensikten med læringen. 5. Nøkkel nr. 5 har med humanaspektet å gjøre Kompetansedeling er svært viktig for å lykkes med e-læring. Derfor må det systematisk til- rettelegges for erfaringsutveksling lærerne imellom og mellom administrasjon, pedago- ger og forelesere i form av seminarer, work- shops og nettdiskusjoner. Men det handler også om å endre holdninger til hva som er god og riktig måte å lære på. Både lærer, student, utdanningsleverandør og bedrift må være vil- lig til å prøve nye veier. Det dreier seg om å etablere vilje og kraft til å endre gamle måter å lære og arbeide på. Med andre ord det handler om organisasjonsendring. Men våger man å satse på e-læring, vil det på sikt gi resultater i form av administrativ, økonomisk og læringsmessig effektivitet. Noter 1 Handelshøyskolen BI, BI Nettstudier (http://www. nettstudier.bi.no). Etablert 1989. Den 'elektro- niske BI-høyskolen'. Etter- og videreutdanning. 4500 kurspåmeldinger pr termin. 50 nettlærere, 16 administrative medarbeidere. 2 http://www.telenor.no 3 http://www.nettskolen.com/cisaer