Forventet suksess for ny privat pensjonssparing

Fra 1. november i år kan norske privatpersoner plassere sparepenger i en ny og forbedret individuell pensjonsspareordning, «nye IPS». Maksimalt årlig sparebeløp er hevet fra 15 000 til 40 000 kroner, og viktigst av alt: Skattesatsen blir den samme ved fradrag og utbetaling.

Sverige, Danmark og Norge går i utakt når det gjelder skatteregler for privat pensjonssparing. Mens Sverige avviklet IPS i 2016[1], har Danmark beholdt en ordning som gir fullt fradrag i skattemeldingen, og der utbetalingen beskattes på linje med andre pensjonsinntekter[2]. Det betyr en kjent skattesats ved innbetaling, og en ukjent fremtidig skattesats ved utbetaling. Sistnevnte kan dermed bli høyere enn skattesatsen ved innbetaling, og således «true» lønnsomheten i ordningen.

Denne mangelen på skattesymmetri ved inn- og utbetaling har vi også i Norge. Dagens IPS-ordning innebærer et maksimalt årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Dette går til fradrag i alminnelig inntekt i skattemeldingen, med en skattesats (i 2017) på 24 prosent. Utbetalinger beskattes som personinntekt, det vil si med en skattesats på opp mot 43,6 prosent i 2017 (de fleste pensjonister har en marginalskatt på 37,5 prosent). Med en så stor forskjell i skattesats ved inn- og utbetaling, sier det seg selv at dette er en lite attraktiv ordning for personer som har utsikt til en normal pensjonsinntekt. Flere institusjoner har av den grunn sluttet å markedsføre og selge IPS.

Dette vises også med all tydelighet i statistikken til Finans Norge: Ved utgangen av 2016 hadde nordmenn kun ca. 5 milliarder kroner plassert (i form av forsikringsforpliktelser) i IPS. Til sammenligning har nordmenn i dag ca. 130 milliarder kroner plassert i rene aksjefond, og 1 200 milliarder kroner i bankinnskudd.

Kronglete vei mot «nye IPS»

Men veien frem til «nye IPS» har vært relativt lang og kronglete. For fire år siden, like i etterkant av stortingsvalget i 2013, inngikk de fire borgerlige samarbeidspartiene[3] en avtale med løfte om en «bedre fradragsordning for pensjonssparing». Men det skulle gå nesten 4 år før løftet ble innfridd: Rett før sommerferien i år vedtok Stortinget den nye IPS-ordningen, med ikrafttredelse 1. november. Før den tid skal Finansdepartementet ha på plass en ny forskrift med nærmere regulering av den nye spareordningen.

Alle detaljer er i skrivende stund dermed ikke på plass, men hovedtrekkene er klare som en følge av lovendringen Stortinget har vedtatt. Hovedgrepene er:

  • ·         Maksimalt årlig sparebeløp økes til 40 000 kroner.
  • ·         Skattesatsen ved inn- og utbetaling blir lik (24 prosent i 2017).

Kun pensjonsspareavtaler

I forslaget til forskrift som i skrivende stund er ute på høring, foreslår Finansdepartementet at «nye IPS» bare kan tegnes som pensjonsspareavtale, og ikke (som i dag) både som pensjonsspare- og pensjonsforsikringsavtale.

Det betyr i så fall at det ikke kan knyttes livslang pensjon til «nye IPS». Pensjonsspareavtaler er i utgangspunktet rene spareavtaler, uten overføring fra de som lever kort til de som lever lenge (dødelighetsarv). Pensjonskapitalen tilfaller dermed de etterlatte dersom kunden dør.

Pensjonsmidlene kan forvaltes med eller uten investeringsvalg, og i utgangspunktet kan bare banker og innskuddspensjonsforetak tilby slike pensjonsspareavtaler. Men dersom det knyttes forsikring til avtalen, for eksempel en avkastningsgaranti eller premiefritak ved uførhet, kan også forsikringsselskap og pensjonskasser tilby pensjonsspareavtaler. Begrunnelsen for ikke å åpne opp for pensjonsforsikringsavtaler innunder «nye IPS», er at slike avtaler i praksis ikke blir tilbudt i dag. Sett fra kundene ståsted kan dette ses på som en fordel: Pensjonsspareavtaler er mindre kompliserte enn pensjonsforsikringsavtaler, og regelverket kan gjøres enklere.

En stor forskjell på gammel og ny IPS er at det i den gamle ordningen var mulig å flytte pensjonskapital fra en kollektiv tjenestepensjon til IPS-ordningen ved opphør av den kollektive ordningen. Men siden skattereglene nå er vesentlig endret, er det ikke mulig å foreta en slik overflytting til «nye IPS». Det samme gjelder overflytting av gammel IPS til ny IPS.

Nye regler gir hyggelig ekstraavkastning

Skattesymmetri er utvilsomt den store nyheten i «nye IPS» fra 1. november. Denne skattekreditten kan over tid, og med en god årlig avkastning på pensjonsmidlene, gi en hyggelig akkumulert ekstraavkastning. Denne fordelen kan egentlig oppsummeres relativt greit: Siden skattesatsen ved inn- og utbetaling er den samme (24 prosent), er avkastningen før og etter skatt også den samme. Sammenlignet med andre spareformer, er dette en ikke ubetydelig fordel. Til sammenligning beskattes renteinntekter fra bankinnskudd med 24 prosent, mens realiserte aksjeinntekter (fra enkeltaksjer og aksjefond) beskattes med 29,76 prosent i 2017[4].

I tillegg er pensjonskapitalen fritatt for formuesskatt (det samme gjaldt for øvrig den gamle ordningen). I Norge er formuesskatten 0,85 prosent for nettoformuer over 1,48 millioner kroner (2,96 millioner kroner for ektepar). I en lavrentetid, betyr den sparte formuesskatten relativt sett mye, og bidrar ytterligere til å gjøre «nye IPS» attraktiv.

Større fleksibilitet og frihet

Forslaget til forskrift inneholder bestemmelser om fleksible innbetalinger. I dagens ordning må kundene som regel varsle institusjonen om ønskede endringer i innbetalingsplanen. I «nye IPS» skal kunden i utgangspunktet kunne avtale full frihet i forhold til når og hvor mye som skal spares.

En annen nyhet er at både den vedtatt loven og foreslåtte forskriften åpner opp for at kunden kan legge inn alle typer finansielle investeringsobjekter i pensjonsspareavtalen; fond, enkeltaksjer, egenkapitalbevis («sparebankaksjer») og derivater, for å nevne de mest aktuelle. I høringsnotatet fra Finansdepartementet heter det i denne forbindelse: Dette stiller store krav til kundens forståelse av risiko i porteføljen, og øker kundenes behov for informasjon og rådgivning. Eventuell mangelfull forståelse for risikoen i en portefølje, øker faren for at tap kommer overraskende på kunden. Departementet påpeker videre at den foreslåtte forskriften har en egen bestemmelse om plikt til informasjon og rådgivning.

Flere av høringsinstansene, deriblant Finanstilsynet, foreslår at det i forskriften (sitat) stilles krav om at de finansielle instrumentene og selskapsandelene som kunden kan investere i, er egnet for pensjonssparing. Det gjenstår dermed å se om Finansdepartementet velger å stramme inn på handlingsrommet.

IPS for alle?

Er så den nye og forbedrede IPS-ordningen, med sine skattefordeler, aktuell for alle kundegrupper? Fleksibiliteten og den langsiktige effekten av skattekreditt og (forhåpentligvis) aksjemarkedets meravkastning tilsier at kunder med en lang tidshorisont bør vurdere ordningen. På den annen side innebærer sparing i IPS en binding av pengene frem mot pensjonsalder – 62 år. Unge kunder har som regel høy gjeld, og er således tjent med å redusere gjeldsbelastningen for å gjøre seg mindre sårbar ved et eventuelt boligprisfall og/eller renteøkning.

Kunder med lav gjeldsbelastning, som i tillegg er i formuesskatteposisjon, bør absolutt vurdere «nye IPS». De som har investert i aksjefond fra før, og ikke ønsker å øke aksjeeksponeringen, kan for eksempel flytte over aksjefondene i den nyetablerte aksjesparekontoen[5], og deretter ta ut penger fra kontoen til dekning av IPS-innskuddet. Det er selvsagt også mulig innenfor IPS-ordningen å velge aktiva som har en lavere risiko enn aksjer og aksjefond, for eksempel rentefond.

Som vi skjønner; det er mye positivt ved den nye IPS-ordningen sett fra kundene og finansnæringens side, men den representerer også en betydelig rådgiverutfordring!

Økt innskuddssats for næringsdrivende

Vi nevner også at stortingsflertallet i samme moment som det vedtok «nye IPS» før sommeren også besluttet å øke innskuddssatsen for selvstendig næringsdrivende som ønsker å spare til pensjon på egen hånd fra 4 til 6 prosent. Driver du egen virksomhet uten ansatte, er du nemlig ikke pålagt å ha pensjonsordning. Som selvstendig næringsdrivende kan du nå altså spare inntil 6 prosent av lønn/næringsinntekt mellom 1 og 12 G (93 634 til 1 123 608 kroner), og trekke fra sparingen i personinntekten (med en maksimal skattesats på 46,7 prosent). Utbetalingen av innskuddene pluss avkastning beskattes som pensjonsinntekt med en marginalskatt på maksimalt 43,6 prosent. Siden dette er flere år frem i tid, får du her en såkalt skattekreditt (utsatt skatt) som over mange år kan bety mye.

Men: Innskuddet på inntil 6 prosent går også til fradrag i inntekten din i forhold til opptjening av alderspensjon i folketrygden. Her er regelen at det hvert år settes av 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 G (664 801 kroner) til fremtidig alderspensjon. For eksempel: Du tjener 650 000 kroner, og betaler inn 6 prosent til pensjonssparing, ca. 33 382 kroner (6 prosent av forskjellen mellom 650 000 kroner og 1 G). Marginal­skatten er 43,7 prosent, hvilket betyr at staten indirekte (over skatteseddelen) betaler ca. 14 600. Problemet er bare at du også taper 18,1 prosent i pensjonsopptjening i folketrygden, altså ca. 6 040 kroner. Når du så i tillegg må betale en marginalskatt på rundt 40 prosent når du får pensjonen utbetalt, blir regnestykket mindre fristende for mange. Et tilleggsmoment er imidlertid at disse pensjonsordningene har innskuddsfritak ved uførhet, samt mulighet til å knytte flere forsikringer til ordningen.

 

[1] Personer uten tjenestepensjon og næringsdrivende kan fortsatt få fradrag for egen pensjonssparing.

[2] Gjelder såkalt ratepensioner og opphørende livrenter

[3] Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, de to første partiene dannet regjering med støtte fra de to andre

[4] Realiserte gevinster innenfor en aksjesparekonto beskattes først ved uttak fra kontoen. Før skatten beregnes, gis et skjermingsfradrag tilsvarende en risikofrirente – gjennomsnittlig 3 måneders renten på statskasseveksler.

[5] Aksjesparekontoen ble innført 1. september 2017, og innebærer at kunden innen utgangen av 2017 kan flytte over sine børsnoterte aksjer og aksjefond til en aksjesparekonto uten å utløse skatt. Det er deretter kun uttak fra kontoen utover innskutt kapital pluss opparbeidet skjermingsfradrag som beskattes (som gevinst).