Sök artikel

Sökningen gav 12 träffar, visar 1 - 10

Pensjonskassenes stilling i det norske tjenestepensjonsmarkedet

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Tjänstepension | Författare: Rolf Skomsvold

Vi har hatt pensjonskasser i Norge like lenge som vi har hatt tjenestepensjonsordninger. Av ulike grunner har imidlertid livsforsikringsselskapene dominert dette markedet. En overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner, som i så mange andre land, har vist seg å representere en utfordring for pensjonskassene. Antall kasser i privat sektor har gått sterkt tilbake. Økt omfang og kompleksitet i myndighetenes tilsynsverktøy har likeledes blitt en belastning. Soliditetskrav, som tar sikte på å beskytte arbeidstakernes og pensjonistenes pensjonsrettigheter, har bidratt til i stor grad å flytte all risiko over på disse. Det er imidlertid ikke bare som forvaltere av forsikringsrisiko pensjonskasser kan ha en styrke. De første innskuddspensjonskasser er derfor under etablering.

När vi fick ett nytt pensionssystem

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Statlig pension | Författare: Hans G Svensson

I den här artikeln berättar dåvarande statssekreteraren i Socialdepartementet samt en av nyckelpersonerna bakom utformningen och implementeringen av vårt nuvarande pensionssystem, Hans G. Svensson, om detta pensionssystems tillblivelse på 1990-talet. Hans har även tidigare varit ordförande för Svenska Försäkringsföreningen.

Verdens vakreste – og farligste? – fjord

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Miljöfrågor | Författare: Carl B. Harbitz

Spillefilmen Bølgen av Roar Uthaug er blitt en gedigen kinosuksess. Den er solgt til over 100 land og valgt som Norges Oscar-bidrag 2016. Handlingen tar utgangspunkt i et tenkt scenario, der et stort skred fra fjellet Åkerneset forårsaker en kjempemessig flodbølge i Storfjorden, Møre og Romsdal. Flodbølgen, eller tsunamien, skyller inn over Geiranger og andre lokalsamfunn – med katastrofale konsekvenser. Med tanke på skadeomfanget er scenariet realistisk. I 1934 omkom 40 personer i Tafjord og Fjøra da et fjellparti raste ut i en annen arm av Storfjorden. Flodbølgen hadde den gang en oppskyllingshøyde på 12 – 18 meter på de to tettstedene. Enda høyere nådde flodbølgen da all bebyggelsen rundt Loenvatnet, Sogn og Fjordene, ble utslettet først i 1905 og deretter i 1936, begge ganger som følge av store skred i Ramnefjell. Til sammen 134 personer omkom. På Åkneskonferansen 2015, i Geiranger sist i august, møttes 170 personer med ulik tilknytning til den norske fjellskred/flodbølgeproblematikken. Målet var å gjøre opp status for 15 års arbeid med risikokartlegging, overvåking og beredskap mot fjellskred og flodbølger. Samtidig ble blikket rettet fremover. En rekke høyt kompetente og erfarne fagpersoner satte søkelys på viktige, aktuelle problemstillinger. Mitt mandat var å redegjøre for arbeidet NGI har gjort med flodbølgeberegninger for myndighetene.

EU: Nye omfattende krav til salg af forsikringer og pensioner – et overblik

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: EU och internationell försäkring, Försäkringsrätt | Författare: Dianne Louise Schow

På den sidste dag i juni måned og af det lettiske formandskab lykkedes det politikerne i EU og medlemslandene at opnå politisk enighed om et nyt forsikringsdistributionsdirektiv – Insurance Distribution Directive (IDD). IDD vil afløse det gamle forsikringsformidlingsdirektiv (IMD), men kommer til at regulere væsentligt mere end traditionel forsikringsformidling via mæglere og agenter. Det regulerer også forsikringsselskabernes direkte salg og distribution af forsikringer og pensioner, og vil indebære væsentlige ændringer på en række områder.

Billigere eldre i ytelsesordninger

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Fredrik Haugen

Billigere eldre i ytelsesordninger En avklaring fra Finansdepartementet slår fast at bedriftenes pensjonsutgifter for eldre ansatte kan bli lave. Faktisk kan utgiftene for ansatte over 67 år bli lavere enn for yngre ansatte. Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene i et foretak og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen bedriften har. Etter pensjonsreformen og nylige endringer i arbeidsmiljøloven med hensyn til når arbeidsgiver kan si opp eldre ansatte uten annen grunn enn alder, har imidlertid dette forholdet mellom når en person må slutte å jobbe og hvor lenge pensjonsopptjeningen skal fortsette blitt mer uklart. Det har de senere årene blitt langt enklere for eldre arbeidstakere å bli stående lenge i jobb. Uklarheter i pensjonsregelverket har sammen med denne økte fleksibiliteten ført til at mange arbeidsgivere og arbeidstakere har vært noe usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år, som tidligere var den vanlige alderen for uttak av tjenestepensjon.

Opparbeidede rettigheter fra pensjonsavtale i tidligere arbeidsforhold kan nå forvaltes på en moderne måte – til fordel for hvem?

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Liv- och pensionsförsäkring | Författare: Knut Dyre Haug

I Norge finnes siden 1917 en pensjonsordning som sammen med folketrygden vil gi arbeidstakeren en bestemt andel av sin sluttlønn som pensjon (ytelsespensjon). Når man slutter får man den oppsparte verdien. Dette kalles en fripolise (fribrev). Nå kan midlene i denne avtalen forvaltes for kundens egen "regning og risiko", Fripolise med Investeringsvalg. Hvorfor har myndighetene åpnet for dette, og hva bør kundene gjøre?

Om produktförsäkringar - och alternativ till dem

Utgåva: 3 / 2015 | Kategori: Övrig skadeförsäkring | Författare: Gabriella Hallberg

Innan du funderar på att köpa en produktförsäkring tillsammans med din nya mobiltelefon, dator, TV, klocka eller smycke, bör du ta reda på om du inte redan har ett försäkringsskydd för varan. Och då kan produktförsäkringen som du nyss blev erbjuden vara onödig. Du kan nämligen redan vara försäkrad på lite olika sätt. I artikeln beskriver Gabriella Hallberg på Konsumenternas Försäkringsbyrå vad man bör tänka på när man blir erbjuden en produktförsäkring i butiken.

Sidor