Den nye verden for forsikringsselskapene

KPMG har gjennomført en serie intervjuer med finansdirektører i nitten ledende forsikringsselskaper med hovedkontorer i elleve land. Ved hjelp av deres tilbakemeldinger sammen med egne observasjoner har KPMG utviklet et bilde av de potensielle konsekvensene av en foreslått global regnskapsstandarden på forsikringsselskapenes virksomhet og deres investorer. Endringene forventes å ha en betydelig effekt på oppfatning og sammenlignbarhet av finansielle resultater, både mellom forsikringsselskapene og mellom forsikringsselskapene og selskaper i andre næringer som for eksempel bankene.

 

Endringene forventes dessuten å påvirke hvordan forsikringsselskapene driver sin virksomhet med implikasjoner for produktutforming, datakrav, systemer og kontroller.

 

Forsikringsselskaper, analytikere og ratingbyråer har lenge tatt til orde for økt global harmonisering av regnskapsreglene for forsikringskontrakter.

 

I andre halvdel av 2010 lanserte IASB sitt høringsutkast Forsikringskontrakter og FASB utstedte et eget diskusjonsnotat med sine foreløpige syn på forslagene i høringsutkastet som samlet markerte neste fase mot en global regnskapsstandard for forsikringskontrakter som det refereres til som '”Fase II”. 

 

IASB foreslår i høringsutkastet at utgangspunktet for måling av forsikringsforpliktelsene er de de kontantstrømmene som medgår til å oppfylle de kontraktsmessige forpliktelsene overfor forsikringstaker over kontraktens løpetid. Modellen for regnskapsføring av forsikringskontraktene baseres på følgende fire ”byggeklosser”:

  • Eksplisitte, forventingsrette og sannsynlighetsvektede estimater på fremtidige kontantstrømmer
  • Diskonteringsrente som justerer de fremtidige kontantstrømmene for pengers tidsverdi og som reflekterer de kontraktsfestede forsikringsforpliktelsers karakteristika, dvs., tidfesting, valuta og likviditet
  • Risikojustering for effektene av usikkerhet mht beløpsmessig størrelse og tidfesting av fremtidige kontantstrømmer
  • Residualmargin som eliminerer eventuell gevinst ved førstegangs måling og innregning av forsikringsforpliktelsen. Residualmarginen skal inntektsføres over dekningsperioden med basis i tidsforløp eller et mønster med inntrådte krav som er vesentlig forskjellig fra et tidsforløp.

Kontantstrømmene, diskonteringsrenten og risikojusteringen må oppdateres på hvert rapporteringstidspunkt. Høringsutkastet foreslår at marginale salgskostnader for utstedte forsikringskontrakter skal inngå i kontantstrømsberegningen ved måling av forsikringsforpliktelsen. Presentasjonen av resultatet foreslås endret til en margin-modell heller enn å vise bruttostørrelser som premie og erstatninger/ytelser i resultatoppstillingen.

 

KPMG har gjennomført en serie intervjuer med finansdirektører i nitten ledende forsikringsselskaper med hovedkontorer i elleve land. Ved hjelp av deres tilbakemeldinger sammen med egne observasjoner har KPMG utviklet et bilde av de potensielle konsekvensene av den foreslåtte regnskapsstandarden på forsikringsselskapenes virksomhet og deres investorer.

 

Endringene forventes å ha en betydelig effekt på oppfatning og sammenlignbarhet av finansielle resultater, både mellom forsikringsselskapene og mellom forsikringsselskapene og selskaper i andre næringer som for eksempel bankene. Endringene forventes dessuten å påvirke hvordan forsikringsselskapene driver sin virksomhet med implikasjoner for produktutforming, datakrav, systemer og kontroller. 

 

Artikkelen består av følgende deler: 

  • Tanker fra forsikringsselskapene
  • Utfordringer for risikostyring og resultatrapportering; 
  • a) Volatilitet
  • b) Resultatrapportering
  • c) Salgskostnader
  • d) Interessegrupper og kapitalstyring
  • Systemer og prosesser
  • Mennesker: opplæring, kompetanse og kapasitet

Tanker fra forsikringsselskapene

The International Accounting Standards Board (IASB) og the Financial Accounting Standards Board (FASB) har jobbet sammen i utviklingen av den nye regnskapsstandarden for forsikringskontrakter. Den 30. juli 2010 lanserte IASB sitt høringsutkast til regnskapsstandard om forsikringskontrakter. FASB utgav et eget diskusjonsnotat den 17. september 2010, som inneholdt FASBs foreløpige synspunkter på IASBs høringsutkast. FASBs syn er på mange områder overensstemmende med IASBs men for enkelte aspekter som for eksempel virkeområdet og deler av modellen for måling, er det forskjeller.

 

Mellom oktober 2010 og januar 2011 gjennomførte KPMG en rekke intervjuer med finansdirektører og andre ledere for å samle deres synspunkter på potensielle konsekvenser av IFRS 4 Fase II.19 ledende forsikringsselskaper med hovedkontorer i 11 land og med operasjoner over hele verden deltok i samtalene. 

 

Majoriteten av intervjuene ble foretatt blant selskapene som formulerte høringssvar til IASBs høringsutkast og FASBs diskusjonsnotat. Men denne artikkelen fokuserer på virksomhetsaspekter for forsikringsbransjen ved overgangen til IFRS 4 Fase II i stedet for å samle selskapenes syn på regnskapskravene i høringsutkastet og diskusjonsnotatet. 

 

Fase II innebærer, som det fremkommer fra intervjuene, forretningsmessige konsekvenser og ikke bare regnskapstekniske- eller regulatoriske forhold: 

  • Som et resultat av IFRS 4 Fase II vurderer forsikringsselskapene virkningene av de foreslåtte framtidige rapporteringskrav og hvordan disse forslagene kan påvirke kapitalstørrelser og økonomiske prestasjoner
  • Bruk av mindre kjente nøkkeltall for å analysere selskapenes resultater vil være en vesentlig endring for bransjen. Den foreslåtte resultatpresentasjonen som er basert på marginer, eliminerer tradisjonelle volumtall inkludert premier og erstatningsutbetalinger fra resultatoppstillingen. 
  • Dersom den endelige modellen samsvarer med forslagene høringsutkastet, forventer mange av intervjuobjektene at forsikringsselskapene finner det nødvendig å gi ekstra informasjon til årsregnskapet utover de opplysningskrav som følger av IFRS 4 Fase II. 
  • For å redusere volatiliteten i rapporterte resultater og effekten av eventuelle dag-én tap, vil noen av forsikringsselskapene vurdere endringer i dagens produkttilbud, for eksempel å avvikle tilbudet av langsiktige kontrakter som inneholder innebygde garantier og erstatte disse med produkter der markedsrisiko i større grad bæres av forsikringstakerne. 
  • Forsikringsselskapene kan også søke å unngå volatilitet ved å endre sin aktivasammensetning, inngå nye gjenforsikringskontrakter eller delta i nye sikringsstrategier. 
  • Forsikringsselskapene kan bli mer disiplinerte i sine prisingsprosesser som følge av den nye regnskapsmodellen. 
  • Forsikringsselskapene kan inngå outsourcingsavtaler, omstrukturere ordninger for salgskompensasjons og kjøpe mer gjenforsikring for å dempe virkningen av de foreslåtte endringene til regnskapsmessige behandling av salgskostnader
  • Den nødvendige teknologiutviklingen er forventet å være komplisert og kostbar. Mange forsikringsselskaper har for øyeblikket ikke systemer for å fange opp den informasjon som vil være nødvendig etter IFRS 4 Fase II. 
  • IFRS 4 Fase II vil stille betydelige krav til kvalifiserte ressurser på aktuar- og økonomisiden. Ventelig vil forsikringsselskapene ansette ytterligere ressurser, outsource til tredjeparter, gjennomføre opplæringstiltak og iverksette dyktige ressurser til å fokusere på IFRS 4 Fase II.

Utfordringer for risikostyring og resultatrapportering 

Følgende hovedtema ble identifisert gjennom intervjuene:

 

1. Økt resultatvolatilitet

2. Endret resultatrapportering

3. Tilpasninger til endret definisjon av hva som kan periodiseres som salgskostnader

4. Innvirkning på forholdet til interessegrupper og kapitalstyring 

 

IFRS 4 Fase II-forslagene er av betydning fordi: 

  • De har en stor innvirkning på resultatpresentasjonen og på hvordan investorer vil evaluere resultatene av virksomheten, sammenligne forsikringsselskapenes prestasjoner og finansiell stilling og vurdere forsikringssektoren i forhold til andre næringer.
  • De vil ha en betydelig innvirkning på intern rapportering, hvordan ledelsen kommuniserer resultater og fastsetter bonuser til toppledelsen.
  • De er gjennomgripende og kan kreve betydelig tid og kostnader å implementere.
  • De innebærer et komplekst samspill mellom regnskapsprinsipper og forretningsmessige beslutninger.
  • Forretningsmessige beslutninger kan kreve omarbeidelse av kontraktsmessige ordninger.
  • De vil ha stor innvirkning på prosesser, data og systemer.
  • Virkningen på regnskapsavslutningsprosesser og rapporteringsfrister kan være betydelig.
  • De vil stille ekstra krav til dyktige ressurser innenfor aktuarområdet, IT, økonomi og investor relations.
  • Opplæring av interne og eksterne interessegrupper (investorer, analytikere, regulatorer, og ratingbyråer) når det gjelder virkningene av IFRS Fase II for finansielle nøkkeltall og lønnsomhet vil være viktig.

Volatilitet

Som følge av den foreslåtte regnskapsmodellen, kan inntekter og kostnaderbli mer volatile.

 

Faktorer som bidrar til økt volatilitet er:

  • Forutsetninger som benyttes i målingen av forsikringsforpliktelsene må oppdateres ved utløpet av hver rapporteringsperiode; 
  • Umiddelbar innregning av endringer i estimater og forutsetninger i resultatregnskapet; 
  • Eiendeler som måles til virkelig verdi matcher ikke med målingen av forsikringsforpliktelsene. 

Intervjuobjektene kommenterte at den forventede volatiliteten i den foreslåtte modellen kan føre til at de må:

 

a) Vurdere endringer i produktstrategi

b) Restrukturere gjenforsikringsprogrammet

c) Revurdere aktivaallokering/balansestyring (asset-liability management)

 

Produktstrategi 

Forsikringsselskapene er i økende grad fokusert på å tilby produkter som møter behovene til en aldrende befolkning. Å finne riktige investeringsaktiva som kan matche langvarige forsikringsforpliktelser er utfordrende. Det er få finansielle instrumenter med fast avkastning og med en varighet som strekker seg over 20 år slik at de matcher en langsiktig forsikringsforpliktelse. Investeringer som har lang durasjon omsettes ofte ikke i likvide markeder. Matchingen er ikke perfekt og volatilitetseffekten kan være betydelig. 

 

Langsiktige spareprodukter er attraktive for kunder som søker en jevn avkastning over en lang tidshorisont understøttet av en garantert avkastning. Intervjuobjektene regner med at økt volatilitet i de rapporterte resultater er lite attraktivt for investorene, så vel som for forsikringstakerne som deltar i såkalte «deltakende» forsikringskontrakter (participation contracts). Disse vil også bli eksponert for økt inntjeningsvolatilitet. Omtrent halvparten av de forespurte forventet noe innvirkning på det eksisterende produkttilbud for å dempe noe av volatiliteten som kan følge av forslagene. Intervjuobjektene mener at virkningen er større for livsforsikringsprodukter enn for skadeforsikring og for ulykke- og helseforsikringsprodukter. Dette skyldes først og fremst rentegarantier tilknyttet langsiktige livsforsikringskontrakter.

 

Intervjuobjektene kommenterte videre at det kan medføre et skifte i fokus fra langsiktig produkter med garantier, for eksempel livsforsikringsprodukter med garantert minimumsavkastning mot produkter der en større del av investeringsrisiko bæres av forsikringstaker, som for eksempel unit linked-produkter. I tillegg kan produkter med garantert rente/avkastning bli vesentlig avkortet i lengde for å redusere renteeksponeringen. 

 

Et betydelig mindretall i undersøkelsen kommenterte at til tross for at IFRS 4 Fase II vil motivere dem til å tenke over sitt produkttilbud og sin aktivasammensetning, ville de ikke omstrukturere sine nåværende produkter. I tillegg var mange intervjuobjekter allerede engasjert i sikringsstrategier for å redusere noe av den økonomiske risiko og kortsiktige volatilitet i livsforsikringsproduktene. Dette mindretallet mente det var lite sannsynlig at sikringsstrategier ville endre seg vesentlig.

 

Ett av intervjuobjektene bemerket at langhalede forsikringsbransjer, slik som langsiktig ansvarsforsikring, ulykkes- og uføreforsikring og som har en tendens til å ha høyere avvik i konstaterte tap, også vil vise større inntjeningsvolatilitet.

 

KPMGs observasjoner

  •  Mange forsikringsselskaper har identifisert et behov for å gjennomgå sine produktporteføljer for å vurdere resultatprofilen av produktene slik den forventes å være etter IFRS 4 Fase II, samt behov for justering av produktdesign for å redusere volatiliteten som stammer fra bevegelser i diskonteringsrenten ved langsiktige produkter.
  • Forsikringsselskapene må også vurdere virkningen av kravet til dekomponering og separat måling ved  tilpasning av produktstrukturen.

Endringer i kjøp av gjenforsikring

Noen av de forespurte kommenterte at de revurderer sine gjenforsikringsprogrammer for å redusere volatiliteten i resultatene. Mange mente videre at forslagene manglet dybde på dette området.

 

Endringer i anvendelse av regnskapsprinsipper

 Klassifiseringen av finansielle eiendeler vil også i årene fremover ha stor betydning etter hvert som selskapene blir pålagt å implementere den nye regnskapsstandarden for finansielle instrumenter - IFRS 9 Finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 vil de finansielle instrumentene enten bli målt til amortisert kost, virkelig verdi over resultatet (FVTPL) eller under begrensede omstendigheter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVTOCI). Håndteringen av volatilitet i resultatregnskap og egenkapital vil være avhengig av hvordan de underliggende eiendeler er klassifisert dvs. FVTPL, FVTOCI eller amortisert kost.

 

 

Alternative former for måling

Flere av de intervjuede finner forslagene i høringsutkastet vanskelige å forene med en forretningsmodell som legger en langsiktig investeringshorisont til grunn. De er bekymret for at disse kan føre til en ufordelaktig sammenligning med andre finansielle tjenesteytere, som måler hoveddelen av sine finansielle eiendeler og forpliktelser til amortisert kost og som forvente å oppnå en mer forutsigbar inntjening.

 

Noen kommenterte også at kortsiktige markedsbevegelser ikke bør få for stor betydning siden forsikringsforpliktelser er lite likvide. Livsforsikringsselskapenes situasjon er gjerne mindre utsatt sammenlignet med andre foretak som har mer likvide forpliktelser som kan kreves tilbakebetalt av kreditorene etter en mer kortsiktig tidshorisont. Disse intervjuobjektene støtter alternative former for måling som de mener ville begrense virkningene av volatilitet i inntjening, inkludert en modell som ”låser” økonomiske forutsetninger og tillater bruk av andre inntekter og kostnader for innregning av noen eller alle verdijusteringer ved måling av forsikringsforpliktelsene.

 

Sitat:

”Det kortsiktige fokus på spotrenter reflekterer ikke de underliggende økonomiske realiteter i forsikringskontrakten. Forsikringsforpliktelsenes illikviditet gir forsikringsselskapene en stabil finansiering og gir rom for investeringer i mindre likvide instrumenter slik at selskapene kan tåle den kortsiktige volatiliteten i finansmarkeder” - sitat fra intervjuobjekt. 

 

Sitat:

Uberettiget volatilitet som ikke er representativ for den underliggende økonomiske risikoen,vil ikke føre til økt transparens og pålitelighet og vil isteden kunne føre til økt bruk av andre mål enn de som følger av IFRS" – sitat fra intervjuobjekt. 

 

Balansestyring/aktiva passiva matching

Omtrent halvparten av intervjuobjektene uttrykte at de forventet enten en endring i sin aktivasammensetning eller en endring i anvendelse av regnskapsprinsipper knyttet til investeringene for å begrense volatiliteten i resultatoppstillingen.

 

Ved renteendringer vil svingningene i eiendelsverdier som ikke fullt ut kompenseres ved endringer i målingen av forpliktelsene, forårsake en mismatch i resultatregnskapet. Dette misforholdet kan knyttes til økonomiske faktorer som for eksempel ulik durasjon (varighet) for eiendeler og forpliktelser eller til ulike målemetoder for eiendeler og forpliktelser. For eksempel vil måling av forpliktelsene etter IFRS 4 Fase II ikke reflektere endringer i prisingen av kredittrisiko.

 

En regnskapsmessig mismatch kan oppstå hvis finansielle eiendeler måles til amortisert kost, mens forsikringsforpliktelser måles med basis i oppdaterte estimater på fremtidige kontanstrømmer for oppfylle kontraktene som diskonteres med en oppdatert diskonteringsrente. En forsikringsgiver kan unngå en del av denne mismatch ved å velge å måle eiendeler til FVTPL. 

 

Intervjuobjektene forventet at mange av forsikringsselskapene vil redusere noe av resultatsvingningene ved å endre sin investeringspolitikk. Flere mente at måling av forsikringsforpliktelser til nåverdien av kontantstrømmene ved å oppfylle kontrakten og valg av FVTPL for underliggende aktiva (”current /current” approach) ville belønne de selskapene som har en effektiv balansestyringsstrategi og synliggjøre de foretak som driver en ineffektiv kapitalforvaltningspolitikk.

 

KPMGs observasjoner 

  • Resultatvolatilitet oppstår gjerne ved økonomisk eller regnskapsmessig mismatch. En økonomisk mismatch kan bli resultatet hvis verdier og kontantstrømmer fra forsikringsselskapenes eiendeler og forpliktelser reagerer ulikt på endringer i økonomiske forhold. En regnskapsmessig mismatch kan bli resultatet hvis økonomiske forhold påvirker forsikringsselskapenes eiendeler og forpliktelser i samme grad, men det er ulike regler for den regnskapsmessige måling av eiendeler og forpliktelser. IASB/FASB har uttrykt bekymring for regnskapsmessig mismatch som oppstår når eiendeler er bokført til amortisert kost og forpliktelser er balanseført til nåverdien av de kontantsttrømmer som kreves for å oppfylle forsikringskontrakten). De har også uttrykt behov for åpenhet om økonomisk mismatch, som oppstår ved ulik durasjon (varighet) av eiendeler og forpliktelser og overveier for tiden hvordan forslagene kan tilpasses for å begrense regnskapsmessig og samtidig fremheve økonomisk mismatch. 


Resultatrapportering

Kombinasjonen av rettigheter og forpliktelser som følger av en forsikringskontrakt vil bli presentert som en enkelt forsikringseiendel eller -forpliktelse. Hver portefølje av forsikringskontrakter vil bli presentert som en enkelt netto eiendel eller forpliktelse i balansen. Presentasjonen i resultatregnskapet fokuserer på netto marginer heller enn den tradisjonelle presentasjonen av brutto premie, ytelser/krav og kostnader.

 

Måten et selskaps finansielle resultater blir presentert på, er viktig for markedets oppfatning av selskapets verdi.

 

Intervjuobjektene kommenterte at forslagene til regnskapsoppstillinger i IFRS 4 Fase II forventes å endre kommunikasjonen av resultatprestasjonene fordi:

 

a) Resultatmålingen etter de nye presentasjonsreglene vil være mindre kjent

b) Rapporteringsprosesser kan ta lengre tid.

 

Som et resultat vil analytikere og investorer trenge hjelp til å forstå effekten av IFRS 4 Fase II og videre til å forstå driverne av de oppnådde resultater.

 

Mindre kjente resultatmålinger

Høringsutkastet foreslår å vise resultatoppstillingen etter en marginbasert metode heller enn å bruke tradisjonelle størrelser som brutto premier, erstatninger/ytelser og andre kostnader, hovedsakelig fra skadeselskapene men også noen representanter fra livsforsikringsselskaper, kommenterte at de fant den foreslåtte resultatoppstillingen mindre nyttig ettersom de styrer virksomheten ved hjelp av måltall som forfalte og opptjente premier, utbetalte erstatninger/ytelser og underwriting resultat[1].

 

Intervjuobjektene var mest opptatt av fraværet av visse volumtall fra totalresultatoppstilling. Disse brukes både for interne styringsformål og av analytikere for beregning av slike nøkkeltall ('KPIer') som combined ratio f.e.r[2], skadeprosent f.e.r.[3], kostnadsandel f.e.r.[4]

 

KPMGs observasjoner

Dersom den endelige standarden fjerner tradisjonelle bruttotall fra resultatoppstillingen, vil forsikringsselskapene ha behov for å identifisere nye KPIer.

 

Det er ulike syn på hvilke resultatelementer som er ønsket av brukerne. For eksempel inneholder livsforsikringsproduktene kontantstrømmer fra både innskudds- og forsikringskomponentene i kontraktene. For mange langsiktige produkter blir premie behandlet som opptjent på forfallsdato samtidig som det avsettes for premiereserve i regnskapet. Noen livsforsikringsselskaper var mer mottakelig for den foreslåtte presentasjonen med fokus på marginstørrelser heller enn bruttostørrelser da de tror at den bedre reflekterer de underliggende forhold i virksomheten. 

 

Noen intervjuobjekter har kommentert at de vil fortsette å bruke annen informasjon enn den som kreves etter regnskapsreglene for interne styringsformål og for å kommunisere med investorer og analytikere. Omtrent halvparten avdeltakerne i undersøkelsen sa at de har begynt å vurdere behovet for ytterligere informasjon enn det som kreves fra regnskapsreglene.

 

Intervjuobjektene har også bemerket at tradisjonelle måltall anvendes for å beregne ytelsesbaserte lederlønninger og insentiver og at det vil være behov for enten å tilpasse målemodellen eller å beholde de gamle beregningene.

KPMGs observasjoner

Måten som selskapene bestemmer bonuser og lederlønninger på må nok endres. Forsikringsselskaper vil derfor ha behov for å kommunisere driverne av lederlønninger tydelig, både internt og eksternt.

 

Den foreslåtte standarden ble introdusert for å harmonisere den finansielle rapporteringen i forsikringsbransjen. Men mange aktører synes at bruken av annen informasjon enn den som kreves etter regnskapsreglene blir nødvendig for å kunne forklare  de økonomiske resultater.

 

Mange ikke-GAAP-data fremkommer fra ulike kilder, inkludert de som ikke brukes for finansiell rapportering. Den potensielle betydningen av disse dataene kan føre til at selskapene må øke fokus på de kontroller og prosesser som samler inn data og avstemme disse med øvrige resultattall.

 

Sitat:

IFRS 4 Fase II vil ikke redusere forsikringsbransjens behov for å kommunisere ikke-GAAP informasjon” – sitat fra intervju. 

Analytikere og aksjonærer vil kreve en lengre periode med tilvenning

En ny forsikringsstandard vil kreve ekstra kommunikasjonsrunder med analytikere og investorer for å hjelpe de til å forstå hvordan og hvorfor endringene i regnskapsmåling og regnskapspresentasjon vil påvirke de rapporterte resultater. Noen intervjuobjekter har allerede begynt diskusjoner med analytikere om virkningen av IFRS 4 Fase II på sitt selskap. Disse diskusjonene bidrar til økt forståelse av markedets potensielle reaksjon på finansiell rapportering etter IFRS 4 Fase II.

KPMGs observasjoner

Det vil være viktig å sikre at informasjon som brukes av analytikerne er lett å finne siden presentasjonsform og opplysningkrav  vil være endret etter den nye standarden. Forsikringsselskapene må vurdere å utarbeide en detaljert pakke for analytikerne samt avholde kurs som hjelper de å finne den informasjonen de trenger for å bygge sine modeller.

 

Å finne den rette balansen av informasjonsomfang vil være sentralt. Dersom regnskapspresentasjonen og tilleggsopplysningene er for kompliserte, en kritikk som ofte rettes mot den nåværende finansielle rapportering i forsikringsbransjen,  vil det kunne føre til at den alminnelige investor søker å  unngå forsikringsaksjer.

Sammenlignbarhet

IFRS 4 Fase II foreslår ulik presentasjon av kortsiktige og langsiktige forsikringskontrakter. Forsikringsgiver som utsteder begge typer kontrakter kan presentere de to komponentene hver for seg i totalresultatoppstillingen. Noen av intervjuobjektene er bekymret for at en kombinasjon av kontraktens ”grense” (contract boundary) og den foreslåtte definisjonen av kortsiktige kontrakter kan føre til at visse kontrakter som for tiden anses som kortsiktige, blir å anse som langsiktige og vice versa. Dette kan gjøre det vanskeligere å sammenligne resultatene fra de ulike forsikringsproduktene.

 

Sitat:

”Forslaget i IFRS 4 Fase II vil kreve at mange kortsiktige helsekontrakter skal regnskapsføres som langsiktige kontrakter. For oss er dette bakvendt og potensielt forvirrende for våre kunder fordi helseforsikringsavtaler, i motsetning til livsforsikring, fornyes årlig”– sitat fra intervju.

 

Noen forsikringsselskaper er en del av større konsern eller har betydelige virksomhetsområder som ikke er forsikring, slik som kapitalforvaltning eller finansiering. Noen av intervjuobjektene kommenterte at IFRS 4 Fase II’s forslag til presentasjon kan føre til manglende sammenlignbarhet mellom selskapene som har andre finansielle tjenester og de ​​som ikke har det.

 

De er også bekymret for at forslagene kan gjøre det vanskeligere å sammenligne forsikringssektoren med andre bransjer (en kritikk også av nåværende finansiell rapportering innen forsikring).

KPMGs observasjoner

Forslaget til regnskapspresentasjon innebærer nye resultatelementer som ser ut til å avvike fra de som benyttes av andre bransjer. Dette vil medføre ekstra kostnader på forhånd for å utdanne ledelse, investorer og analytikere.

 

Forsikringsselskapene må lære investorer og analytikere til å kunne lese de nye regnskapspresentasjonene og gi en forståelse av hvordan de ulike delene av virksomheten samhandler og hvordan man kan måle lønnsomheten i selskapet som helhet. Dette understreker ytterligere betydningen av tidlig kommunikasjon med investorer og analytikere.

 

Sitat:

”Man forventer å kjøre to systemer parallelt under implementering av den nye standarden. Dette vil resultere i noe dobbeltarbeid og økte kostnader” – sitat fra intervju.

Konsistens

Mange intervjuobjekter mener at den mest overbevisende fordelen med IFRS 4 Fase II vil være økt sammenlignbarhet som følge av en globalt enhetlig standard - selv om mange er bekymret for omfanget av endringene som dette vil kreve.

 

Andre kommenterte at de forventer at IFRS 4 Fase II vil gjøre det lettere for dem å analysere selskaper over landegrenseneved eventuelle oppkjøp eller ved konkurrentanalyser.

Generelle KPMG observasjoner:

IFRS 4 Fase II gir selskapene mulighet til å opprette en integrert rapporteringsfunksjon som dekker økonomiske, aktuarielle og risikomessige aspekter av virksomheten.

 

Økte opplysningskrav vil gjøre informasjon om prising, lønnsomhet og de ​​langsiktige risikoene mer synlig. Forsikringsselskapene må finne den rette balansen i kommunikasjonen av sine resultater og finansielle stilling til analytikere, investorer og ratingbyråer.

 

Intern rapportering vil oppleve store endringer. Avhengig av den endelige presentasjonsmodellen, kan det utvikle seg en betydelig frakobling mellom hvordan prestasjoner skal måles og rapporteres internt og hva som blir rapportert etter IFRS.

 

De selskapene som integrerer intern styring og regulatorisk regelverk, slik som etter Solvency II i Europa, i deres overgangsplaner for IFRS 4 Fase II vil trolig oppleve mindre systemkostnader på lang sikt.

 

IASB og FASB planlegger å overveie alternative presentasjonsmodeller..

Salgskostnader

Etter forslagene i høringsutkastet til IFRS 4 Fase II er det kun marginale salgskostnader for utstedte forsikringskontrakter som skal inngå som en del av kontraktenes kontantstrøm ved førstegangs måling og innregning av forsikringsforpliktelsen. Konsekvensen av dette er at slike kostnader vil indirekte påvirke resultatet over forsikringsperioden. Marginale salgskostnader ville bli målt på nivå for den individuell kontrakt.

 

Flere av de intervjuede var enige om at forslaget til behandling av salgskostnader vil medføre at de vil gjennomgå driften av sin virksomhet og vurdere:

 

1) Distribusjonsordninger, særlig om man vil bruke mellommenn eller salgsagenter sammenlignet med distribusjon via et direkte salgsapparat eller direkte markedsføring

 

2) Ordninger for salgskompensasjon

 

3) Økt bruk av gjenforsikring

 

Det forventes at mange selskaper vil gjennomgå sin virksomhet for å optimalisere behandlingen av salgskostnader, selv om et mindretall i undersøkelsen mente at de regnskapsmessige forslagene ikke ville ha en stor innvirkning på deres virksomhet eller distribusjonsmodell.

Distribusjonsordninger

Forsikringsselskapene har som regel en eller begge av to distribusjonsmodeller: enten direkte distribusjon, via direkte markedsføring og et lønnet salgsapparat, eller indirekte distribusjon, gjennom tilknyttede agenter eller uavhengige mellommenn..

 

Det nåværende forslaget betyr at ulike distribusjonsmodeller kan resultere i forskjellige regnskapsutfall selv om forsikringsselskapene distribuerer identiske produkter og pådrar seg identiske kostnader. Lønningene til et salgsapparat vil ikke møte definisjonen av marginale salgskostnader som følge av at de ikke kan knyttes til vellykket salg av en bestemt forsikringsavtale. Kommisjonen som skal betales til tilknyttede agenter eller uavhengige mellommenn vil oppfylle definisjonen av en marginal salgskostnad da den kan være knyttet til vellykket salg av en bestemt forsikringsavtale. 

 

Noen intervjuobjekter indikerte at de allerede begynner å vurdere virkningen av IFRS 4 Fase II på sine distribusjonsarrangementer og, avhengig av den endelige standarden, kan måtte vurdere å restrukturere sine salgskorps, herunder vurdere bruk av tredjeparts agenter for å erstatte lønnede ansatte til å distribuere sine produkter.

Ordninger for salgskompensasjon

I stedet for å endre til en outsourcet distribusjonsmodell (indirekte distribusjon) vurderer intervjuobjekter om en restrukturering av salgskompensasjonsordninger kan være en bedre løsning.

 

Forsikringsselskaper som har fastlønn-ordninger kan opplever større kostnader uavhengig av volum (inkludert fallende volumer) enn med bruk av provisjonsordninger. Derfor vurderer enkelte selskaper å endre salgskompensasjonen til en mer volumbasert, dvs. provisjonsbasert, struktur.

KPMGs observasjoner

Kompensasjonsordninger og endringer på disse er svært følelsesladet og må behandles med forsiktighet og sensitivitet.

 

Distribusjonsmodellen er sentral i forsikringsselskapenes verdiskapningsprosesser og for deres kunder og investorer. Det forventes omfattende  vurderinger av virkningen av IFRS 4 Fase II på distribusjonen når forslaget finner sin endelige form.

Gjenforsikring

Noen intervjuobjekter vurderer inngåelse av gjenforsikringsavtaler for å oppveie effekten av kostnadsføring av ikke-marginale salgskostnader i resultatregnskapet. I enkelte gjenfosikringsordninger, skal cedant i henhold til høringsutkastet innregne en gevinst ved inngåelsen av avtalen. I disse tilfellene, vil selskapet som kjøper gjenforsikring for en gitt portefølje kunne inntektsføre provisjon (ceding commissions) som vil kunne kompensere for salgskostnaden,både den marginale og ikke-marginale, ved oppstart. Dette synet er ikke gjengs blant alle deltakerne i undersøkelsen. Flere intervjuobjekter bemerket at de ikke forventer at IFRS 4 Fase II vil påvirke kjøp av gjenforsikringsavtaler i  betraktelig grad.

KPMGs observasjoner:

IASB og FASB har fortsatt å diskutere høringsutkastets forslag om salgskostnader og vurderer å utvide definisjonen til å inkludere direkte kostnader på porteføljenivå og å fjerne ”marginal" fra kriteriene. Virkningen av disse endringene kan ha vidtrekkende konsekvenser, herunder utformingen av IT-og regnskapssystemer, vurdering av outsourcings arrangementer, og relasjoner til meglere, agenter og reassurandører.

 

Flere analytikere har kommentert at innregning av salgskostnader i målingen av forsikringskontrakten, heller enn å utgiftsføre disse kostnadene umiddelbart, best gjenspeiler de underliggende økonomiske forhold i forsikringsbransjen.

Interessegrupper og kapitalstyring

Intervjuobjektene understreket den mulige virkningen IFRS 4 Fase II har på markedets oppfatning av forsikringsselskaper.

 

Selv med bekymring for utilsiktede konsekvenser og implementeringsutfordringer var intervjuobjektene enige om behovet for en global standard for forsikring. I innledningen i høringsutkastet kan man lese: "Mange regnskapsbrukere beskriver forsikringsregnskap i dag som en" black box "som ikke gir dem relevant informasjon om en forsikringsgivers finansielle stilling og resultater."

 

I tillegg til å tilby økt global konsistens og harmonisering, gir IFRS 4 Fase II selskapene en mulighet til å eliminere betydelig dobbeltarbeid, både når det gjelder den eksterne finansielle rapportering og den interne resultatrapportering. Noen av deltakerne i undersøkelsen kommenterte muligheten for en mer helhetlig og sammensatt presentasjon av virksomheten, herunder muligheten til å bringe ekstern rapportering, soliditet og interne økonomiske mål tettere sammen. Men noen av intervjuobjektene har også identifisert noen praktiske bekymringer om virkningen av IFRS 4 Fase II på forsikringsselskapenes interessegrupper.

Resultatføring og utbyttekonsekvenser

Noen av intervjuobjektene er bekymret for virkningen av forslagene på resultatføringen da det er forventet at et kontraktenes overskudd vil bli innregnet på senere tidspunkt enn etter dagens regnskapsprinsipper. Dette fordi høringsutkastet til IFRS 4 Fase II foreslår følgende:

 

a) Ingen 'dag-èn"-fortjeneste kan innregnes

 

b) Amortisering av residualmarginen kan komme til å skje saktere enn etter dagens resultatføringsregler

 

c) Ikke-marginale salgskostnader resultatføres umiddelbart

 

d) Kontraktens ”grense” og diskonteringsrente kan føre til regnskapsmessig ”dag-èn”-tap.

 

Å forstå virkningen av IFRS 4 Fase II på resultatet er et viktig tema for intervjuobjektene, da dette kan avgjøre utbyttegrunnlaget for aksjonærer og forsikringstakere.

 

Ett intervjuobjekt bemerket at vedkommende ikke forventet at innvirkningen på overskuddet vil være vesentlige gitt et nært samsvar mellom kontantstrømmer og overskudd.

KPMGs observasjoner

Fastsettelse av virkningen på utbyttegrunnlaget, hvis noen, krever klar kommunikasjon med investorene. Dette er en viktig målsetting for en vurdering av virkningen av IFRS 4 Fase II på virksomheten.

 

Sitat:

”Den foreslåtte målingen av en forsikringskontrakt med basis i de kontantstrømmer som kreves for å oppfylle kontraktene, vil gi oss en mulighet til å bringe ekstern rapportering, soliditet og interne økonomiske mål tettere sammen. Dette er imidlertid et betydelig paradigmeskifte i ekstern rapportering og en tilstrekkelig lang overgangsperiode må gis slik at produsentene og brukerne får tid til å gjøre seg kjent med resultatene”- sitat fra intervju.

Kapitalkostnad - økes eller reduseres?

.Noen deltakere i undersøkelsen kommenterte at en utsatt resultatføring kan komme til å redusere investors appetitt på forsikringsbransjen samt potensielt skape et behov for mer kapital for å møte de regulatoriske krav. Flere var opptatt av at forsikringsselskapene kan komme til å stå overfor en konkurransemessig ulempe i innhentingen av kapital fordi deres resultater ville være mer volatile.  Noen frykter at dette kan ha en betydelig innvirkning på investorenes benchmarks, for eksempel overskuddsmultiplikatorer (P/E-forhold).

 

Noen er bekymret for virkningen den økte volatiliteten vil ha på deres kapitalsituasjon, særlig når utgangspunktet for å bestemme ansvarlig kapital er den finansielle rapportering.

KPMGs observasjoner

IFRS 4 Fase II ble innført for å harmonisere finansiell rapportering og gjøre forståelsen av forsikringsbransjen enklere. Men endringene den introduserer er omfattende.  En lang overgangsperiode blir nødvendig.

 

Forsikringsselskapene vil måtte bruke mer tid og krefter på å kommunisere med investorer og andre interessenter, og må utlevere mer informasjon enn tidligere for å tilby analytikere og andre interessenter bedre veiledning for å hjelpe dem tolke resultatene på riktig vis, samt å hjelpe dem å lage meningsfylte sammenligninger med tidligere resultater og andre bransjer.

 

Noen av intervjuobjektene var bekymret for de potensielle dag-én tap som kunne følge ved anvendelse av den nye målingsmodellen.  De kommenterte også at fremtidige overskudd vil trolig bli redusert som følge av å bruke overgangsreglene i forslagene i sin nåværende form, som ikke tillater residualmargin for eksisterende kontrakter. Noen mente at disse elementene kan påvirke markedsverdi og potensielt øke finansieringskostnadene.  IASB og FASB har merket seg disse bekymringene og vil overveie forslagene vedrørende måling og overgangsreglene.

 

Det foregår en betydelig utvikling av kapitalregelverket. Fokuset er å gjøre kapitalkrav mer følsomme for risiko og å integrere ledelsens risiko- og kapitalstyring i hjertet av virksomheten. Derfor forventes økt fokus på tilleggsopplysninger om soliditet og kapital i den fremtidige finansielle rapportering.

Systemer og prosesser

Endringene som kreves av IFRS 4 Fase II vil utvilsomt ha en betydelig innvirkning på det teknologiske landskapet.  Den største virkningen er forventet å være på aktuarmessige modellering, systemer og modeller for verdivurdering og finansiell rapportering.  Poliseadministrasjonssystemene må også tilpasses til å reflektere kravene til kontraktenes ”grense”.

 

Typen og mengden av data som trengs for IFRS 4 Fase II kan avvike vesentlig fra dagens rapportering. Mange intervjuobjekter kommenterte at de var bekymret for at deres nåværende systemer ikke kunne fange opp den informasjon som ville være nødvendig for IFRS 4 Fase II. Et av de særskilte forhold som forsikringsselskapene står overfor, er behovet for å støtte flere rapporteringsplattformer for lokal finansiell og regulatorisk rapportering, IFRS og intern rapportering.

Mennesker: opplæring, kompetanse, kapasitet og kreativitet

De fleste av deltakerne erkjente at IFRS 4 Fase II vil skape stor etterspørsel etter erfarne aktuar- og økonomiressurser.

 

Noen nevnte at:

 

- mens eksisterende aktuar- og regnskapsressurser kan være tilstrekkelig til å møte kravene fra IFRS 4 Fase II, vil selve implementeringen og overgangen legge beslag på dyktige ressurser og styre de vekk fra andre prioriteringer

 

 - de er mer opptatt av mangel på IT-ressurser

 

- de kan outsource rutinemessig aktuararbeid.

 

Intervjuobjektene nevnte at mangler i nødvendige ferdigheter kan rettes gjennom følgende:

 

- ansettelse av flere ressurser

 

- outsourcing til tredjepart

 

- opplæring i organisasjonen

 

- mobilisere og iverksette eksisterende ressurser i organisasjonen.

_________________________________________________________________________________________________________________

[i] Underwriting-resultat = premieinntekter f.e.r. - erstatningskostnader mv. – driftskostnader.

[ii] Combined ratio for egen regning (f.e.r.) = skadeprosent f.e.r. + kostnadsandel f.e.r.

[iii] Skadeprosent f.e.r. = erstatningskostnader m.v. / premieinntekter f.e.r.

[iv] Kostnadsandel f.e.r. = driftskostnader / premieinntekter f.e.r.