Søk Artikkel

Feilmelding

Notice: Undefined index: disabled_javascripts i eu_cookie_compliance_page_build() (linje 306 av /var/www/new.nft.nu/sites/all/modules/contrib/eu_cookie_compliance/eu_cookie_compliance.module).

4 søkeresultater funnet, viser 1 - 4

Endelig suksess for individuell pensjonssparing i Norge?

Utgave: 4 / 2018 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Knut Dyre Haug

Den 1 november 2017 gikk startskuddet for en kraftig forbedret spareordning for privat sparing til pensjon. Etter to hektiske måneder var 64.000 nye kontrakter inngått med 1.5 milliarder NOK i innskudd i Norge ifølge statistikk fra Finans Norge. Det er grunn til å tro at denne suksessen har fortsatt i 2018. Spørsmålet blir da om Norge endelig har fått en langsiktig og målrettet spareordning for pensjonssparing – eller ikke?

Pensjonsreformen er ikke over. Det er reformer igjen…

Utgave: 4 / 2015 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Knut Dyre Haug

1. januar 2015 ble enda en stor og viktig reform satt i kraft i Norge. Denne gang er det folketrygdens uførepensjon og er en viktig del av den store pensjonsreformen, som startet i 2004. Felles for hele reformen er at arbeid skal lønne seg. Uførhet er noe av det mest dramatiske som kan ramme deg, i økonomisk forstand. I Storebrand har vi tidligere sammenlignet det med å krasje en bil, uten kasko, hvert år frem til du blir pensjonist. Blir vi uførepensjonist skjer det ofte ganske plutselig. Du får kort tid på deg til å omstille økonomien til en ny virkelighet, i motsetning til det å bli alderspensjonist. I en undersøkelse Norstat har gjort for Storebrand var det bare 12 % av de spurte som mente de kunne opprettholde sin levestandard dersom de ble 100 % uføre. 34 % mente dette var usannsynlig. Allikevel er det alt for få som tar ansvar for denne risikoen selv, gjennom forsikringer. Uføretrygd er derfor et tema som burde interessere deg mer enn mange andre finansielle tema, uansett hvilket skandinavisk land du bor i. Mange tror at behovet for uføreforsikringer er redusert etter reformen i Norge. Det er ikke riktig. Behovet er akkurat det samme som før, men du må tenke litt annerledes. Folketrygdens (NAV) uførepensjon er kraftig endret fra i år. Vedtaket om endringen ble gjort allerede i 2012, og perioden etter er benyttet til å tilpasse datasystemer og få alt på plass. Nå heter det uføretrygd, og den beskattes som inntekt. Beløpene er økt slik at man skal sitte igjen med det samme etter skatt som før reformen.

Opparbeidede rettigheter fra pensjonsavtale i tidligere arbeidsforhold kan nå forvaltes på en moderne måte – til fordel for hvem?

Utgave: 3 / 2015 | Kategori: Forbrukerspørsmål | Forfatter: Knut Dyre Haug

I Norge finnes siden 1917 en pensjonsordning som sammen med folketrygden vil gi arbeidstakeren en bestemt andel av sin sluttlønn som pensjon (ytelsespensjon). Når man slutter får man den oppsparte verdien. Dette kalles en fripolise (fribrev). Nå kan midlene i denne avtalen forvaltes for kundens egen "regning og risiko", Fripolise med Investeringsvalg. Hvorfor har myndighetene åpnet for dette, og hva bør kundene gjøre?

Myter om ytelsespensjon

Utgave: 2 / 2015 | Kategori: Tjenestepensjon | Forfatter: Knut Dyre Haug

Jobb i 30 år og få 66 prosent av din sluttlønn som pensjon, resten av livet. Høres ikke det ut som en god avtale? På papiret, ja, men realiteten er ofte en annen. Rundt 180 000 arbeidstakere i privat sektor og alle i offentlig sektor er aktive medlemmer i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Pensjonsløftet i disse ordningene var en viss prosent av sluttlønn i pensjon, som oftest 66 prosent, gitt lang nok tjenestetid i ordningen – som regel minst 30 år. Dessverre er det altfor få som er klar over at den faktiske pensjon ofte vil bli langt lavere enn forespeilet. I 2011 trådte pensjonsreformen i kraft. Som en konsekvens av dette er folketrygden lagt om fra et ytelsesbasert til et innskuddsbasert pensjonssystem. De viktigste prinsippene i reformen er at hvert år i arbeidslivet gir økt pensjonsopptjening, fleksibelt uttak av alderspensjon for å øke yrkesdeltakelsen blant seniorene og at din årlige pensjon reduseres i takt med økende levealder i befolkningen. Disse prinsippene harmonerer dårlig med en ytelsesbasert pensjonsordning, som lover deg et bestemt pensjonsnivå etter en forhåndsbestemt tjenestetid. I sum er det en rekke ulemper ved ytelsespensjon som folk ikke er klar over. Vi kan godt kalle dem myter om ytelsespensjon, og vi bidrar gjerne til å avlive noen av dem.